Flyktningene var ikke mennesker på flukt, de var politikk og et nummer. Det er ikke politikernes fortjeneste at dette nå er endret, at tallet 8000 nå bare er en flau påminnelse om hvor navlebeskuende Norges holdning til vår tids store flyktningkatastrofe har vært.

— Staten er en asosial nerd, skrev spaltisten Bjørn Stærk denne uken. - Stater har ikke medfølelse. Stater er, på sitt beste, flinke på lover. Stater er flinke til å håndheve påbud, forbud og rettigheter, ved hjelp av byråkrati og politi. Bare mennesker kan gjøre gode gjerninger, skrev Stærk, og på en glimrende måte beskriver han det stemningsskiftet som har skjedd i Norge de siste ukene.

Mennesker har reist seg opp. Medmennesker som mener at statene ikke gjør nok. Folk vil hjelpe, ikke bare sitte stille. Det har tatt lang tid, men kraften i det som nå skjer er merkbar. Fokuset har snudd. Man snakker ikke lenger om tallet 8000, nå snakkes det om hvordan vi kan hjelpe.

I tillegg til det medmenneskelige engasjementet vi nå ser, har folk blitt bevisst på fakta. Vi vet nå det er opptil åtte millioner syrere er drevet på flukt, og at de aller fleste av disse er på flukt i sitt eget land. Av de som har flyktet til andre land, er det en svært liten andel som har kommet til Europa.

Dette skiftet vi nå ser av folks engasjement for flyktningene vil også prege innspurten i den norske valgkampen. Folk tenker mindre på eiendomsskatt og kommunesammenslåing og mer på hvordan politikere og kommuner forholder seg til flyktningutfordringen. 14. september, samme dag som vi har valg i Norge, møtes EUs justis- og innenriksministere i Brussel for å diskutere krisen. FN har bedt EU om å ta imot og fordele 200.000 flyktninger. Velgere vil se politisk handlekraft.

— Det store forliket om å ta imot 8000 Syria-flyktninger har allerede gått ut på dato, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun sier det er soleklart at Norge må ta imot flere. Flere politikere har begynt å si det samme. De kan ikke annet når de ser hva velgerne er opptatt av. Folk vil hjelpe, og det tvinger politikerne til å flytte fokus fra å diskutere hvor få mennesker Norge kan hjelpe til hvor mange og hvordan.