På kjøkkenet er det kun skroget som er kjøpt, resten av innredningen har Trond Henning Monan selv laget av bjørkefinér. På kjøkkenet er det kun skroget som er kjøpt, resten av innredningen har Trond Henning Monan selv laget av bjørkefinér. Foto: Tore André Baardsen

Flørt med finér

Det lange, smale huset i funkisstil, svevende på fjellkanten, har vakt nysgjerrigheten til mange turgåere.

Som en kontrast til vanlige fliselagte bad, har Trond Henning Monan heller valgt å bruke bjørkefinér på badet. Bortsett fra gulvet som er i betong og epoxy er alt annet finèr. Vasken har han valgt å sette inn med epoxy, så ikke treet skal trekke til seg vann. Foto: Tore André Baardsen
Sykkelen som har fått hedersplass på veggen har Monan funnet på loppemarked og pusset opp selv. Foto: Tore André Baardsen
For kun noen få tusenlapper i materialer komponerte 37-åringen sin egen trapp. - Det er jo gøy å ha noe som ikke alle andre har, men også moro at jeg har klart å lage en trapp som nesten ikke koster noen ting. Foto: Løkås, Beathe
Nesten hver eneste kveld i to år ble brukt på husbygging. I et lokale på Høie fabrikker satte Trond Henning sammen moduler til huset sitt. Foto: Tore André Baardsen
Trond Henning hadde gjort grundige undersøkelser på hvor store moduler han ville klare å frakte med seg til tomta. Den høyeste modulen han klarte å frakte opp var på syv meter. Foto: Tore André Baardsen
høielia2.jpg Foto: Tore André Baardsen
På soverommet får Trond Henning nærmest skogen inn på rommet. -Og siden det ikke er noe innsyn har ikke brukt for noe å dekke til vinduene med. Foto: Tore André Baardsen
Trond Henning er opptatt av norsk design, og møbler med kvalitet. De to stolene i stua har han funnet på et bruktmarked. - Det er altfor mye bruk og kast blant folk, og masse god norsk design går rett på søpla. Disse stolene her er norskproduserte, og helt fantastiske å sitte i. Foto: Tore André Baardsen
I en mellom-etasjen mellom kjøkkenet og soverommet har Trond Henning laget seg en slags tv-stue. Her har han snekret to sofaer. Til og med sofatrekket har han sydd selv. Foto: Tore André Baardsen
Huset som Trond Henning Monan har tegnet er ikke som alle andre hus. Huset er spesialtilpasset tomten som både er lang, smal og skrå. Foto: Tore André Baardsen
høielia3.jpg Foto: Tore André Baardsen
høielia14.jpg Foto: Tore André Baardsen
høielia10.jpg Foto: Tore André Baardsen

MOSBY: — Det har vært en del nysgjerrige forbipasserende her, for å si det sånn. De har stått litt bak i heia, og tittet. Noen har også tatt en runde eller to rundt huset, forteller Trond Henning Monan om huset han har bygget i Høielia helt selv.

Med en genuin interesse for form, design og arkitektur hadde Trond Henning Monan lyst til å bygge et hus som var litt utenom det vanlige, og som kanskje kunne inspirere andre til kreativitet og nytenkning. Derfor bestemte han seg for å ta saken i egne hender. Han ville like så godt gjøre det selv.

— Det handlet jo også om at hvis jeg skulle ha muligheten til å bygge nytt hus, så måtte jeg gjøre det selv. Jeg hadde aldri hatt råd til å ha en haug med håndverkere i sving her for å få huset akkurat som jeg ønsket det, sier han.

Bodde i hytte

37-åringen, som er født og oppvokst i Torridal, fikk låne en hytte av bekjente som han bodde i mens byggingen pågikk.

— Det var det som var mest gunstig for meg, både praktisk og økonomisk, så jeg bodde der i overkant av halvannet år. Alternativet hadde vært å flytte hjem på gutterommet, sier han og ler.

For å kunne gjennomføre byggingen leide 37- åringen seg et lokale i gamle Høie fabrikker, og brukte ettermiddagene og kveldene der oppe. På dagtid hadde han fulltidsjobb som kulisse-snekker på Kilden.

— I fabrikklokalene på Høie sto jeg og lagde ferdige moduler til huset, som så ble fraktet opp på lastebil til tomta i Høielia på Mosby.

Et grundig forarbeid hadde blitt gjort, og Monan hadde funnet ut at den bredeste lasten han kunne frakte med seg inn til tomten ikke kunne være større enn tre meter.

— Men på lengden hadde vi mer å gå på, så det lengste elementet vi har tatt opp her er syv meter langt og tre meter bredt, sier han og ler.

Har gjort alt selv

Han har gjort det meste i huset selv, både utvendig og innvendig. Og huset har fått mangefiffige løsninger. Trappa opp til andre etasje konstruerte han ved hjelp av en rimelig wire fra Biltema, og en bjelke han fikk gratis på teateret når de flyttet inn på Kilden.

— I motsetning til alle de dyre trappene som lages, har jeg fått en funksjonell og annerledes trapp til noen få tusenlapper, forteller han.

Han har også støpt badestamp utenfor, og bygget en stor garasje, som også fungerer som verksted.

— Jeg bygde faktisk garasjen først, så jeg også hadde muligheten til å stå der inne og jobbe litt, sier han.

Utfordrende tomt

Ved første øyekast ser ikke boligtomten til Trond Henning Monan ut som en spesielt enkel tomt og bygge på. Den er både bratt, smal og skrå.

— Jeg har jo gjort det så vanskelig for meg selv som det jeg kan. Jeg har alltid hatt en drøm om å bygge et hus som svever over en kant. Jeg ville egentlig helt ute på tuppen for å få en skikkelig følelse av å sveve, men da jeg begynte med oppmålingen, fant jeg ut at jeg var langt utenfor min egen tomtegrense, så jeg måtte dra huset litt lengre inn, fortelle han om huset som står fast og stødig på stålsøyler som er festet i fjellet.

— Tomta la jo også visse føringer for hvordan huset her kunne se ut. Men jeg har hatt mange ideer selv, i tillegg til at jeg har hatt masse fine samtaler med kunstnersjeler og kreative mennesker på jobb og i omgangskretsen.

Monan forteller at selv om husplanene var klare før han begynte, så har det vært mye vingling underveis.

— Jeg hadde mest lyst på et hus med runde former, men det ble for dyrt. Jeg måtte ha et rimeligere alternativ, sier han.

Bjørkefinér

I huset, som er på rundt 120 kvadratmeter, finnes det ikke en eneste gipsplate. Her er det meste av innredningen laget i bjørkefinér, som 37-åringen har lutet og laminert selv. Bare skroget på kjøkkenet er helt nytt.

— Bjørkefinér valgte jeg fordi den ikke er fullt så livlig som furu, det er litt lunere, og man får følelsen av det naturlige uten at det blir bråkete, sier han.

Monan regner med at han i løpet av de to årene byggeprosessen har pågått, har brukt rundt 4000 arbeidstimer.

— Det har jo vært en stor jobb, men jeg er ikke skremt, og kunne nok ha gjort det igjen, forteller han.

Men 37-åringen skulle gjerne sett at det var litt enklere å bygge hus selv. Og da tenker han ikke på arbeidsmengden som kreves for å bygge.

— Det største problemet slik jeg ser, og det som skremmer så mange fra å bygge hus, er jo at det nesten ikke er lov til å gjøre ting selv. Jeg har tegnet huset mitt selv, for så å finne en arkitekt som var villig til å godkjenne tegningene, og en snekker som vist meg hvordan alt av vegger skal bygges etter dagens standard, samt godkjent alt, sier han.

Monan er utdannet mekaniker, og mener det har vært en bra ballast for å bli sin egen byggherre.

— Har du studert en form for håndverk, så handler det egentlig bare om hva du gidder å sette deg inn i. Det er typisk i dag at folk ikke tør å prøve seg, sier han.

Det er heller ikke første gang Trond Henning Monan har gått i gang med et stort byggeprosjekt. I 2004 bygde han sin egen hytte på Hovden.

— Siden jeg klarte det, så tenkte jeg at jeg jammen skulle klare å bygge et hus også, ler han.