— Vi er imot riving av dette kunstverket, og nå vil vi undersøke hvilke muligheter vi har for å gjøre noe med saken, sier Mads von Krogh. Sammen med to søsken er arving etter kunstneren Henrik Finne (1898 -1992).

Finne var mannen bak det 340 kvadratmeter store mursteinsrelieffet som siden 1976 har prydet veggen på Agder Teaters nå forlatte bygning i Kristiansand.

Håper å bevare

Kunstverket står i fare for å gå dukken, ettersom Kristiansand kommune har vedtatt å selge bygningen. I det foreliggende utkastet til reguleringsplan for kvartalet åpnes det i tillegg for rivning, slik at salgsverdien for eiendommen kan optimaliseres.

Mads von Krogh er en av arvingene som nå engasjerer seg for å bevare kunstverket. Foto: Privat

Arbeidet med reguleringsplanen trekker imidlertid i langdrag, etter at Vest-Agder fylkeskommunes hovedutvalg for samferdsel, miljø og areal reiste innsigelser mot riving i fjor vinter. Nå håper arvingene at veggen kan bevares:— Denne veggen var det siste store morfar gjorde, og det er også hans klart største verk. Det er den som virkelig står igjen etter ham. Vi har snakket om det, og synes det er ville vært forferdelig trist om den ble borte, sier Mads von Krogh.

Husker arbeidet

Henrik Finne som opprinnelig kom fra Stavanger, bodde i Øyestad ved Arendal fra 1958 fram til sin død i 1992. Von Krogh husker godt sommerferiene da han i barndommen så hvordan Finne arbeidet med veggen.

— Jeg var ikke så gammel den gang, men jeg husker at det tok lang tid og at det var en veldig prosess. Han var en pirk, og laget en stor modell av veggen som han arbeidet ut fra, sier von Krogh.

Vil kartlegge

Til modellen ble 16.000 pappbiter malt og limt fast, og Murermester Gustav Henningsen fra Fevik måtte deretter jobbe i tre og et halvt år med selve veggen. Hele tiden fulgte kunstneren arbeidet tett, til veggen sto ferdig med over 150.000 murstein i 1976. Nå vil Mads von Krogh og hans to søstre gjøre det de kan for å hindre at morfarens kunstverk går tapt. Som arvinger har de også en juridisk opphavsrett til kunstverket, og nå vil de ta kontakt med organisasjonen Billedkunst Opphavsrett Norge (BONO) for å kartlegge hvilke muligheter som finnes.

— Når det gjelder destruksjon av originaleksemplar av kunstverk, skal kunstneren varsles i henhold til åndsverkloven. Varslingsplikten skal blant annet gi kunstneren anledning til å dokumentere kunstverket, eventuelt at man finner en løsning for bevaring. Men denne varslingsplikten gjelder bare dersom kunstneren er i live, forklarer juridisk rådgiver Kristine Farstadvoll hos Bono.

— Det betyr altså at arvingene i utgangspunktet ikke har noen juridiske rettigheter overfor huseier Kristiansand Eiendom?

— Nei, ikke i følge åndsverksloven. Men det kan hende kontrakten mellom kunstneren og oppdragsgiveren har bestemmelser som hindrer destruksjon, sier Farstadvoll.