Reiulf Steen var som leder av Arbeiderpartiet en av de mest sentrale premissleverandørene i norsk politikk gjennom 70-tallet. Den aktive karrièren i partiet kulminerte i 1981 i et voldsomt oppgjør med partiets nestleder Gro Harlem Brundtland.
Siden har han fortsatt å sette preg på samfunnsdebatten, både gjennom egne bøker, i organisasjonslivet og gjennom media.
Hilsen fra sønnen
Steens sønn Henrik Steen la følgende melding ut på facebook torsdag formiddag:
— Min inderlig kjære pappa,Reiulf Steen (f. 1933), døde kvart på åtte i morges. Han har lidd av den forferdelige sykdommen Parkinson i ti år, og med nedsatt immunforsvar hatt en serie lungebetennelser det siste halve året, og til sist kunneikke legene gjøre noe mer. Siste tre døgn har han vært omgitt av sin storfamilie på Majorstuatunet pleiehjem, også da han sovnet inn, der vi har mimret og sunget de klassiske arbeidersangene han var mest glad i. Partileder Jens Stoltenberg var på besøk tirsdag ettermiddag og snakket med den tidligere partiformannen, stortingsrepresentanten, ambassadøren – og mye mer. Hvil i fred nå, kjære pappa.
Tidlig aktiv
Steens politiske karrière startet da han allerede som 14-åring ble valgt til nestleder av Hurum Arbeiderparti. Som 17-åring ble han i 1950 formann i Buskerud AUF. Etter noen år som fabrikkarbeider og journalist ble han heltidspolitiker i 1958.
Steen vokste opp i en politisk tradisjon preget av sterke ideologiske personligheter som Martin Tranmæl og Håkon Lie. Som leder av partiets programkomité gjennom 14 år kjempet han knallharde ideologiske kamper mot både fraksjoner og konkurrenter. Fra 1971 til 1972 var han samferdselsminister iden første regjeringen til Trygve Bratteli. Fra 1979 til 1981 var han handelsminister i Odvar Nordlis regjering. Han satt totalt 25 år i Arbeiderpartiets sentralstyre.
Klassisk maktkamp
Da Gro Harlem Brundtland ble valgt til nestleder, var det to svært forskjellige lederstiler og politiske tradisjoner som møttes på toppen av hierarkiet i Arbeiderbevegelsen. I sin egen biografi beskrev Brundtland en brutal maktkamp.
— Reiulf ville gjøre hva han kunne for å gjøre det vanskeligst mulig å være meg. (…) Det var et opplegg til ren kamp, fylt av anonyme anklager og påstander som har levd sitt eget liv i alle år siden, skrev Brundtland i «Mitt liv».
Steen tapte kampen om ledervervet i partiet, og Gro ble dermed den ubestridte nummer én.
Angret
I forbindelse med at Steen i 2012 ga ut en bok, lot han seg intervjue av NRK om oppgjøret med Gro:
– Med Gro Harlem Brundtland har jeg ennå noe uoppgjort. Og det kan jeg gjerne ta på meg skylden for. Jeg skulle blant annet ha taklet situasjonen før landsmøtet i partiet i 1981, der hun skulle ta over, annerledes. Jeg angrer på veldig mye, det tror jeg alle gjør. Men, jeg mener jeg har klart å legge det bak meg uten å la det lamme meg, sa Steen.
Forholdet mellom de to var imidlertid ikke verre enn at Steen tidlig på 90-tallet kontaktet Gro for å få seg jobb som diplomat.
Ringte Gro
— Etter 40 års innsats i norsk politikk følte jeg at jeg hadde gjort mitt. Jeg visste at muligheten for et Chile-opphold var der og signaliserte interesse overfor GroHarlem Brundtland og Thorvald Stoltenberg. Selvsagt forstår jeg at noen reagerte. De som velger dette yrket og bruker livet til å strebe etter posisjoner, misliker at utenforstående suser forbi. Men jeg er kompetent til jobben. Jeg har ikke merket misunnelse, men har tvert imot fått hyggelige hilsener. Noe av det som varmet mest, var støtten på lederplass i Aftenposten, sa Steen til Aftenposten.
Steen var ambassadør i Chile, Peru og Ecuador fra 1992 til 1996. Steen hadde vært i Chile som valgobservatør i 1973. Da hadde han blant annet en timelang samtale på tomannshånd med Salvador Allende, bare noen måneder før Allende ble drept under militærkuppet i Chile. Steen var gift med Inés Vargas, som var visejustisminister i Chile under Allendes regjering.
Steen var aktiv tilhenger av norsk medlemskap i EF og EU, og var en periode leder av Europabevegelsen. Han valgte også å være åpen om hvordan sviktende psykisk i helse, i form av depresjoner, preget deler av hans politiske karriere.Steen fikk fire barn, og har gitt ut åtte ideologiske og biografiske bøker.