LILLESTRØM:

Å rykke ned etter 42 år i toppdivisjonen er ille. At det kan skje året før Lillestrøm Sportsklubb fyller 100 år gjør det enda verre. Men tanken på at det er erkerival Vålerenga som søndag kan sende dem utfor stupet, er ...

— De er kjemisk rensket for økonomi, de er blakke. Når prioriteten hele tiden er å overleve neste uke, selge spillere for å gå rundt, da finner du svaret der. Du kan ikke bestille indrefilet når du er blakk!

Ordene til Lillestrøm-legenden Ivar Hoff. Tidligere trener, oppmann og styremedlem i romeriksklubben. Han var en del av den berømte "Lillestrøm-mafiaen", som midt på 70-tallet stilte opp på bilde med maskingevær, poserte i hvite silkedresser og brøytet seg frem i norsk toppfotball. De var breiale og uredde. De profesjonaliserte Lillestrøm og provoserte resten av norsk fotball ved å bli første klubb som betalte lønn til spillerne.

Lillestrøm ble en maktfaktor i norsk fotball og er eneste klubb som ikke har rykket ned fra vår øverste serie siden de gjorde sitt inntog i 1975. De vant titler, de hentet de beste spillerne, i årtier grudde andre lag seg for å komme til Åråsen. Det var vondt å komme til Lillestrøm.

Alle som er glad i et fotballag vet at 98 prosent av tida egentlig er et helvete, men så har du sødmen i noen sekunder som overskygger det hele.

Men det er lenge siden. To runder før sesongslutt i 2016, kjemper klubben for å unngå sitt første nedrykk på 50 år. Vinnerklubben er blitt en overlevelsesklubb.

Ivar Hoff er pensjonist nå, tilbringer mye tid i Spania, men flyr hjem hver helg for å rapportere om sitt kjære LSK som TV2-ekspert. Hoff innrømmer at han gruer seg til de to siste kampene på Ullevaal (Vålerenga) og Åråsen (Molde).

— Det er ikke noe trivelig. Alle som er glad i et fotballag vet at 98 prosent av tida egentlig er et helvete, men så har du sødmen i noen sekunder som overskygger det hele.

Vinnerkultur i veggene

LEGENDE: Statuen av Tom Lund minner tilskuerne på Lillestrøms storhetstid. Foto: INGAR STORFJELL

Flytoget suser forbi Åråsen. Den gamle hovedtribunen, som ligger rett inn mot jernbaneskinnene, har stått der i 38 år. Det er den eldste tribunedelen i eliteserien, den er sliten og har sett sine beste dager, men du kjenner eimen av historie og vinnerkultur henger igjen i korridorene bak spillertunnelen. Noe av det første som møter motstanderne er lagbildene fra storhetstiden, blant annet det fra 1975, den første av de 42 strake sesongene på toppnivå.

I gangen utenfor garderobene henger det svart-hvitt-bilder av jublende Lillestrøm-spillere fra glansdagene. På mange av dem ser vi Tom Lund. Her på Åråsen heter han bare "Tommy". Fotballspilleren som bar et helt lag og var så knyttet til sitt hjemsted at han sa nei til 70-tallets Europa-gigant Ajax. Tidenes viktigste person i Lillestrøms historie. Ja, mange i Norge mener han er tidenes beste norske fotballspiller.

Men bortsett fra gamle bilder og statuen er Tom Lund lite å se på Åråsen nå. Han går aldri på kampene.

Ser kampene på TV

DEN GANG DA ...: Lillestrøm-legende og kaptein Tom Lund hevet kongepokalen da klubben vant cupfinalen mot Brann i 1978. Foto: ERIK THORBERG, NTB SCANPIX

— Men jeg ser alt hjemmefra på TV. Jeg begynner å dra opp i årene, forklarer 66-åringen til Aftenposten.Lillestrøm-legenden er nesten aldri i mediene. Han er heller ikke tilgjengelig for å stille opp i et større intervju før skjebnekampen mot Vålerenga. Men over telefon innrømmer "Tommy" at han er bekymret.

— Det har sakte, men sikkert, blitt et dårligere lag. Lillestrøm har nådd det punktet nå at den ligger i grenseland av å eksistere som den storklubben den har vært.

Han mener klubben nå må "bruke litt mer av de gamle metodene som den ble drevet på".

— Det har vært en veldig sterk kultur her i forhold til det å eksistere på topp. Men det har slippet opp litt på ting man gjør for å være en god idrettsmann. I alle år har det vært en fin innstilling blant spillerne, at de har vært flinke til å satse seriøst og trent best mulig. Jeg har en følelse av at det har glidd litt ut. Toppidrettskulturen står litt i faresonen. Men hvis man skulle klare seg i år, tror jeg det kan komme til en forandring til det bedre. Det er ikke så mye som skal til før en er tilbake.

- Hva vil et eventuelt nedrykk bety?

— Det beste er jo å være oppe til enhver tid. Men når det er sagt; det er heller ikke verdens undergang. Det har vært lag som har vært nede en divisjon og kommet styrket tilbake. Dersom Lillestrøm klarer seg nå, og ser hvor vanskelig det kan være i en utsatt posisjon, kan det føre til en snuoperasjon, håper legenden.

"Aldri kjedelig på Åråsen"

PÅ LUNSJTRAV: Frank Andersen (t.v.) og Roar Larsen diskuterer trav og fotball på Martins i Lillestrøm.

I Storgata i Lillestrøm går livet tilsynelatende sin vante gang. Det er ingen kø på apotekene i byen, slik det er blitt meldt fra byer som har vært i tilsvarende situasjon. For eksempel Bergen. På kafeene snakkes det om NSB-streiken og Donald Trump. På utestedet Martins er pensjonistene mer opptatt av lunsjtravet enn søndagens Ullevaal-thriller.— Dette går så bra. Vi har overlevd lengst av alle i toppdivisjonen. Vi kan ikke dette ned nå. Vi klarer oss. Det tror jeg også de andre lagene håper, for det er aldri kjedelig å komme til Åråsen, melder Roar Larsen.

— Jeg synes det er helt topp at Lillestrøm kan rykke ned, korrigerer kameraten Frank Andersen, som opprinnelig er fra Vålerenga, men ikke veldig opptatt av fotball.

Jan Eirik Løype er ikke like avslappet:

— Det er mange i Lillestrøm som frykter det verste nå. Jeg er veldig skeptisk. Det kan virke som en del av spillerne ikke har skjønt alvoret. Mot Start i forrige kamp var de knapt svette!

Økonomisk ryddeprosess

Lillestrøm Sportsklubb har fem seriegull og fem cupgull. Det forrige seriegullet kom i 1989, etter det har klubben kun vunnet cupen i 2007. — Det største trofeet i senere tid er at de alltid har vært der, altså rekken av sammenhengende år i toppdivisjonen, sier Morten Svesengen.

Han er sportsleder i Romerikes Blad og har mer eller mindre fulgt klubben på heltid siden 1993. — Etter at Per Berg trakk seg ut og klubben skulle styre butikken selv, har det fra midten av 2008-sesongen til og med 2014-sesongen vært en ryddeprosess. Det har handlet mye om dårlig økonomi og kutt. Men i lange perioder har ikke økonomien vært dårligere enn i mange andre klubber. Hadde Lillestrøm forvaltet ressursene enda bedre burde de gjort det vel så bra som mange andre. Det har vært mye håp og tro på at det skulle løse seg, men så har det ikke gjort det, konstaterer Svesengen.

I 2007, da Jan Åge Fjørtoft og Tom Nordlie hadde hovedrollene, fikk klubben oppmerksomhet nesten hele tiden. På godt og vondt.

— Tidligere var Lillestrøm klubben alle snakket om. Nå snakkes det om klubben fordi de er i den situasjonen de er i.

- Lillestrøm var kjent for å være et vondt lag å møte. Hvor ble det av gutsen?

— De har hatt det når det er sånn som nå. det er blitt en overlevelseskultur, ikke vinnerkultur. Det var fyrverkeri på Åråsen i fjor da de ble nummer åtte og sikret sesong nummer 42 på dag i toppen. Alle er fornøyde med bare å være der. Men det er ikke så sexy som å snakke om gull og Europa.

- Kan Lillestrøm bli et storlag igjen?

— På slutten av 70-tallet og store deler av 80-tallet var Lillestrøm det beste laget. Om de kan komme dit igjen, er ikke sikkert. Mange her ønsker at klubben skal si det. Jeg tror at historien klubben har, og at de aldri har rykket ned, gjør det ekstra sterkt. Nesten alle har vært nede på et eller annet tidspunkt. Vålerenga har vært opp og ned flere ganger, Brann det samme. Men fallhøyden for Lillestrøm blir så mye større fordi de alltid har vært der, fastslår Svesengen.

Det største trofeet i senere tid er at de alltid har vært der

Ivar Hoff mener Lillestrøm kan bli en stormakt igjen.

— Forutsetningene er ikke annerledes i Skien, Drammen og andre steder. Når Odd klarer det, bør Lillestrøm klare det, sier Hoff og fortsetter:

— Det Lillestrøm har gjort, å holde seg oppe i divisjonen så lenge, er nesten Guinness rekordbok. Faren ved å være oppe så lenge er at man kan indirekte stagnere. Derfor er jeg også engstelig for at det kan ende med nedrykk. Entusiasmen du finner hos andre klubber som er vant til å rykke opp og ned, finner du ikke her. I Lillestrøm er vi blitt for bortskjemte. Husk at under 20 prosent av Norges befolkning husker sist Lillestrøm rykket ned (1966). De som var 10 år den gangen er 60 i dag og husker det. Det forteller også litt om historien. Det er jo en bragd.

LSK-VETERAN: Lillestrøm-kaptein Frode Kippe erkjenner at de siste årene i Lillestrøm har tæret på. Foto: INGAR STORFJELL

Kippe: Har skjønt alvoret

"Bamboleo, bamboleo!". Gipsy Kings klassiker runger gjennom lokalene til treningsstudioet ved jernbanestasjonen. Hovedtrener Arne Erlandsen henger over den ene tredemøllen og gisper etter luft. Kaptein Frode Kippe er også sliten, men henter seg fortere inn igjen enn treneren.

Etter at Erlandsen igjen overtok som Lillestrøm-trener ble tirsdag som fridag inndratt. Den dagen skal det løpes.

— OBOS-ligaen i 100-årsjubileet hører ingensteds hjemme. Ingen har lyst å dra klubben ned med den historien vi har. Alle er smertelig klar over det. Vi skjønner alvoret, sier kaptein Kippe, som kom til klubben for snart 20 år siden.

De 10 første vant han cupgull og spilte på et lag som kjempet i toppen. De 10 siste har vært tunge.

— Økonomien har vært tung, vi har ikke klart å bygge noe lag, det har ikke vært noen ordentlig satsing siden 2007/08. Etter det har det handlet om å kutte kostnader og å spare. Det er klart det har tatt på. Men vi har klart å mobilisere det som skal til for å unngå nedrykk tidligere sesonger.

Må finne egen identitet

STARTEN PÅ STORHETSTIDEN: Lagbildet fra 1975-laget er noe av det første som møter deg ved inngangspartiet til garderobeområdet på Åråsen. Foto: INGAR STORFJELL

Trener Erlandsen og familien har hus 12 minutters gange fra Åråsen. Han har spilt for klubben i tre perioder. Nå er han inne i sin andre periode som trener.— Vi ønsker å være med å prege Tippeligaen og norsk fotball, det er den klare målsettingen til Lillestrøm. Vi skal alltid være der. Men alle opplever perioder hvor en sliter. Molde har vært nede, Stabæk har vært nede, Brann har vært nede. Da handler det om å komme seg gjennom de periodene på en best mulig måte. Det så stygt ut for fire kamper siden, men ser bedre ut nå. Det viser at vi ikke på noen som helst måte har gitt opp.

Erlandsen mener Lillestrøm må finne tilbake til en egen identitet, at de må stå for noe de er stolte av.

— Vi kan ikke være en kopi av resten av Fotball-Norge. Vi må finne vår egen stil. At vi har vår egen identitet mener jeg er helt avgjørende for Lillestrøms fremtid. Vi kan ikke snakke om økonomien lenger, vi skal si at vi skal være blant de beste med de midlene vi har. Vi må se på muligheter og løsninger i stedet for å se på hvorfor vi mislykkes. Vi har for eksempel Norges beste treningsfasiliteter, bare det er en fantastisk mulighet å gå ut fra.

RBK-supportere "gravla" LSK

Lillestrøm er i hardt vær. Men romerikingene har vært ute en kjølig høstkveld tidligere. I 1990, i Tom Lunds siste kamp som hovedtrener, var klubben to kvalikkamper mot Bryne unna å rykke ned. Lillestrøm berget plassen den lørdag ettermiddagen. Den dagen skjedde det noe som provoserte daværende styremedlem Ivar Hoff veldig:

— Dagen etter skulle Rosenborg spille cupfinale mot Fyllingen. Rosenborg-supporterne hadde eget cupfinaletog og det kjørte i sneglefart forbi Åråsen. Da kom noen med de forbanna stygge trønderbartene og kastet en krans bak den ene kortsiden der det i dag er tribune. På den måten forsøkte de å billedlegge at de gravla LSK. Jeg så det med egne øyne. Jeg var illsint i noen sekunder, men så sa vi at vi skulle ta dem!

Rekdal: LSK er desperate etter rivaliteten

Vålerenga-trener Kjetil Rekdal hevder han bryr seg fint lite om at hans lag kan være med på å sende erkerival Lillestrøm ned.

— Jeg har ikke noe hat-elsk-forhold til Lillestrøm og tenker heller ikke over at vi kan sende dem ned. Men jeg synes alltid det er artig å komme til Åråsen og få dem på besøk. Følelsesmessig betyr disse kampene mye, spesielt for supporterne. Jeg ønsker å ha sånne kamper der du får den kjempefølelsen ved seier og ditto frustrasjon når du taper, sier Rekdal.

Han klarer likevel ikke la være å sende et stikk til Lillestrøm.

— Jeg tror Lillestrøm-supporterne er mye mer opptatt av oss enn vi av dem. De er desperate etter rivaliteten. Vålerenga har mange rivaler; Brann, Rosenborg, Stabæk, Lillestrøm og HamKam. Vi kjenner på rivaliteten hos alle, mens Lillestrøm er ekstremt opptatt av Vålerenga, Vålerenga, Vålerenga, uten at det trenger å være negativt.

Klanen-talsmann Daniel Faldmo sier supporterne er splittet i om de ønsker Lillestrøm ned en divisjon eller ikke:

— Noen ønsker mest mulig katastrofe for sine fiender, mens andre er mer tvilende. Disse hatoppgjørene er viktig for å få temperatur. Det er jeg helt enig i. Jeg vil anta at det er utrolig mye mer kjedelig å spille mot Kristiansund. Men at Lillestrøm får en ett års lang kalddusj kan norsk fotball leve med. Så kan de komme tilbake. Derfor: Det skal bli deilig å se det synkende skipet forsvinne under vannflata...