Norge-Tyskland 0-3

ULLEVAAL: At det er klasseforskjell på det tyske og det norske landslaget var noe alle visste. Før kampen klamret likevel et for anledningen fullsatt Ullevaal seg til et slags form for håp.

Flaks, et umotivert tysk lag, en heldig dødballscoring, hva som helst.

Etter 90 minutter var drømmen ettertrykkelig avvist som ren fantasi, det norske laget var avkledd, og tilbake satt norske supportere og lurte på hvor dette ørlille håpet hadde kommet fra.

For på vår nasjonalarena var det et verdensklasselandslag — trolig det beste på planeten - mot et i rødt, hvitt og blått som i beste fall er middels i europeisk sammenheng. Om det er enda svakere får vi trolig svar på mot Aserbajdsjan, San Marino og Tsjekkia de neste månedene.

Tyskerne kom som ventet og tok seg til rette, de styrte spillet med voldsom autoritet, sto høyt, tok sjanser og demonstrerte på aller tydeligste vis at denne kvelden i Oslo var det de som bestemte.

De var best i alle spillets faser, og kampen gikk som den måtte gå.

Etter ett kvarter ledet de med ett (Thomas Müller), etter tre kvarter ledet de med to (Joshua Kimmels), etter fire kvarter ledet de med tre (Müller igjen). Man begynte å håpe at gjestene ville vise vertskapet litt nåde, at de ville ta foten av gasspedalen og ikke gå for det fjerde, femte og det sjette.

Og heldigvis, det gjorde de.

Her styrer Thomas Müller inn kveldens første scoring. Foto: Ørn Borgen

Skuffet

Rune Almenning Jarstein, som ble kåret til Norges beste spiller av Aftenpostens ekspert Lars Tjærnås, legger ikke skjul på at han er skuffet.

— Men vi møter et veldig, veldig godt lag. Vi har også våre sjanser til å score, så det blir litt skuffende. Det irriterer meg at jeg ikke klarte å ta to av målene, sier Jarstein til TV Norge.

Dette sier landslagssjef Per-Mathias Høgmo:

— Jeg skulle ønske vi hadde klart å flytte bena litt fortere på midtbanen. Samtidig får vi en del brudd, men vi er uinøyaktige når overgangene kommer.

Han fortsetter:

— Det er ikke noe jeg ville gjort annerledes, vi traff relativt bra med laguttaket vårt. Vi må ta vare på de sjansene vi får, vi får et par store muligheter, sier Høgmo til TV Norge.

Kings muligheter

De få, norske mulighetene som kom var resultater av tysk nonsjalanse som i små øyeblikk tok litt overhånd. Joshua King stjal tidlig ballen fra en Mats Hummels og kunne med litt flaks ha scoret.

Likevel, det var stort sett enveiskjøring mot det norske målet, i starten mest på tyskernes venstreside, hvor Jonas Hector hadde en autobahn så bred og fin at hans hjemlands ingeniører ville slått seg på brystet av stolthet om de hadde anlagt den.

Gang etter gang fikk venstrebacken uhindret legge inn foran mål – Veton Berisha var av en eller annen grunn aldri i nærheten av mannen som storspilte i sommerens EM — og man innså at det bare var et tidsspørsmål før den tyske kanonaden ville gi resultater.

Med Thomas Müller, Julian Draxler, Mesut Özil og Mario Götze i den offensive fireren hadde sannelig det norske forsvaret nok å bekymre seg for sentralt i banen. Det var VM-kongen Müller som først fikk ballen i mål, på den tredje tyske sjansen i kampen.

Nok en tysk feil ga King en enorm mulighet da 24 minutter var spilt. Norge kom tre mot én, men Premier League-spissen valgte å avslutte i stedet for å spille videre til Markus Henriksen eller Veton Berisha. Ballen føk like over målet til Mauel Neuer.

Müllers andre

Det siste minuttet av den første omgangen lå det norske forsvaret dypt og kompakt i et håp om å ro omgangen i land ett mål bak. Tyske ballspillere fant likevel en enkel vei rett frem. Müller flikket videre til Hector, som scoret sikkert.

Der og da var løpet kjørt. Etter 60 minutter viste Müller sin overlegenhet i luften i duell med Even Hovland og Håvard Nordtveit.

0-3, et stygt resultat på hjemmebane uansett hvem man spiller mot.

Det er selvsagt ikke mot Tyskland Norge skal ta poengene som forhåpentligvis vil gi annenplass i gruppen, men det spørs om de som fulgte denne kampen i Praha, Baku og Belfast ble særlig skremt av det Norge presterte.

Se Lars Tjærnås og Bertil Valderhaugs dom etter tapet for Tyskland: