I det borgerlige budsjettforliket, som ble presentert onsdag kveld, er Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om å innføre et tak på hvor få lærere det kan være pr. elev i grunnskolen.
I praksis er dette en av KrFs største seire i statsbudsjettet for 2018. De tre andre partiene på borgerlig side er egentlig sterkt imot, men har gått med på det for å få en avtale i havn. Det innrømmet de også da avtalen ble presentert.
– Dette er ikke vår foretrukne modell. Vi er enige om å satse mer på lærere, men vi skulle gjerne ha ønsket oss en løsning som ga mer fleksibilitet lokalt. Dette er en stor innrømmelse fra oss, sa Nicolai Astrup, finanspolitisk talsperson i Høyre.
Dette er vinnerne
Ferske beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at normen fra 2019 av kan gi hele 2802 nye lærerårsverk i skolen. 170 kommuner vil ikke få glede av satsingen i det hele tatt. I all hovedsak er det snakk om små kommuner i distriktene.
Landets fem største kommuner får derimot over 40 prosent av de nye lærerne. Det gjelder Oslo, Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim, som tilsammen vil få hele 1168 lærerårsverk.
Oslo alene utgjør nesten 25 prosent av totalen (679 årsverk). Til sammenligning får kommunene i Finnmark bare 5 nye årsverk totalt.
Henrik Asheim (H), fungerende kunnskapsminister, advarte mot dette før budsjettforhandlingene startet.
– Det betyr at det er skolekommunene som allerede topper resultatlistene på nasjonale prøver og har lavest frafall som vil få mest, mens mange av de kommunene og skolene som i dag sliter mest, ikke vil få noen midler, sa ministeren.
De borgerlige partiene har de siste to årene bevilget store beløp til økt lærerinnsats, men uten en norm som pålegger kommunene å faktisk bruke midlene på det. Et milliardbeløp lå også inne i Regjeringens budsjettforslag for 2018. I overkant av 1600 av de 2800 nye lærerårsverkene i regnestykket ville på papiret uansett kommet.
Men disse midlene, og dermed årsverkene, går inn som del av kabalen for å sikre en lærernorm. Totalt vil normen koste i overkant av 2 milliarder kroner årlig når den er innført.
Et viktig krav for KrF
– Det er et ambisiøst mål, og det vil bli krevende å få til. Men vi tror de vil gi et godt resultat, sier KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad.
Han påpeker at når Stortinget forrige periode bevilget store summer til å styrke lærertettheten i småskolen, så førte det samtidig til at tettheten for de eldre elevene ble redusert. Nå blir det i stedet en norm for alle trinn.
– For oss har dette vært et krav over lengre tid. Når vi så resultatet forrige periode, var det viktig for oss å få på plass en norm. Det aksepterte de andre partiene til slutt, sier Ropstad.
Han synes ikke det er problematisk at pengene primært kommer større kommuner og spesielt de store byene til gode, mens mange distriktskommuner ikke vil merke noe til det.
– Vi trenger absolutt et løft i skolen i byene. Det at man kan få flere lærere for de yngste elevene, vet vi at vil hjelpe. Det vil jo heller ikke ramme distriktskommuner på noe vis om man får flere lærere i og rundt de store byene, sier KrF-politikeren.
KS advarer mot norm
I KS (kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) er skepsisen til en norm svært stor.
– Vi frykter at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS til NTB.
Senest onsdag advarte KS de borgerlige partiene om konsekvensene av en norm. I et omfattende notat stiller de blant annet spørsmål ved hvordan man skal få tak i flere tusen kvalifiserte lærere på så kort tid.
Men en norm som gjelder pr. skole vil også gode skoler, men med lærertetthet under kravet, nå få ekstra årsverk, i stedet for at ressurser kan settes inn der behovet er størst, mener KS.
I tillegg påpeker de følgende paradoks: De kommunene som har valgt å prioritere lærere i skolen, får ingenting. De som har prioritert det ned og brukt pengene på andre områder, belønnes i praksis for det.