– Den er dyr, bemerker Snezana Glusac om den 65 kvadratmeterstore leiligheten på Frogner i Oslo.

Kjøkken, ett soverom, bad og stue vendt mot Bygdøy allé, er priset til 4,9 millioner kroner.

– Det er ikke lokkepris, bedyrer Terje Tinholt, seniormegler og partner i Nordvik & Partners. Han forklarer at prisantydningen gjenspeiler summen han som megler antar at leiligheten kan blir solgt for.

I så fall vil staten kunne tjene 122.500 kroner på dette salget. For alle boligkjøpere må ut med 2,5 prosent i dokumentavgift til staten.

Budsjetterer med få inn 8,3 milliarder kroner i år

Dette er summen statskassen ifølge Finansdepartementet antar at den vil få inn av landets boligkjøpere i år.

Beløpet har nominelt økt med nesten 2,5 milliarder — og reelt sett med rundt to milliarder kroner siden 2010. Og neste år spår finansdepartementet at staten vil kunne håve inn ytterligere 300 millioner kroner.

De høye boligprisene, som gjør at mange unge sliter med å komme inn på markedet, blir dermed mer og mer «lønnsomme» for staten og finansminister Siv Jensen.

Avgiften bør legges om

Glusac, som opprinnelig er fra Serbia, forstår ikke logikken når det gjelder dokumentavgiften.

– Jo mer du tjener, desto mer skatt betaler du i Norge. Det liker jeg. Hvorfor bruker man ikke samme logikk i boligmarkedet, spør hun.

– Det burde vært en lavere avgift for den første leiligheten du kjøper, og så burde den øke progressivt med leilighetskjøp nummer to, tre og fire, sier hun og påpeker at det ville bety at foreldre som kjøper leilighet til barna sine, måtte betale mer i dokumentavgift enn et ungt par som kjøper sin første bolig.

– Og hvorfor er det ikke dokumentavgift på aksje— og andelsleiligheter? spør Snezana Glusac, som synes det er rart at det ikke stilles flere spørsmål om dokumentavgiften i Norge.

Må du betale dokumentavgift?

Frp vil avskaffe den

Debatten har stilnet etter at Frp, den fremste pådriveren for å avskaffe avgiften, havnet i regjering.

Fremtredende Frp-politikere kalte avgiften alt fra «en dårlig begrunnet særavgift» til «utrolig sure penger» og «en melkeku for staten».

  • Vil du vite hvilke andre uttrykk Frp-politikere har brukt om dokumentavgiften, finner du dether.

I utkast til nytt program gjentar Frp at partiet ønsker dagens avgift fjernet og foreslår at beløpet skal reduseres til selvkost.

– Det er vår holdning. I denne perioden har vi ikke fått gjort noe med det. Så får vi se om vi kan få det til i neste periode, sier Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.

Han opplyser at å få ned avgiften ikke er omtalt i regjeringserklæringen, og at Regjeringen har prioritert nedsettelse av andre skatter og avgifter.

På spørsmål om hva han synes om å differensiere avgiften, sier han at det ikke har vært noe tema så langt.

Her er det så vidt plasss til seng, ovn og dusj:

DOKUMENTAVGIFTEN: Frps finanspolitiske talsmann, Hans Andreas Limi, sier at å få ned avgiften ikke er omtalt i regjeringserklæringen. Foto: Bendiksby, Terje

Unge får avgift på toppen av egenkapitalMegler Terje Tinholt, som forsøker å selge leiligheten i Bygdøy allé, ønsker mer debatt om avgiften. Han synes det er et tankekors at unge som nå må ut med mye i egenkapital, får en stor avgift til statskassen på toppen.

– Det er helt sinnssykt egentlig, sier han.

I tillegg mener han det ikke finnes noen god nok grunn til at avgiften bare betales av dem som kjøper selveierleilighet og ikke av dem som kjøper andels— eller aksjeleilighet.

En landsdel skiller seg ut:

Urettferdig forskjell mellom andelsbolig og selveier

Tinholt sier det godt kan være en skjevdeling i avgiftsnivå, fordi en selveier har bedre juridiske rettigheter til utleie, men at «forskjellen på en avgift på to og en halv og null prosent blir helt feil».

– Jeg mener det er høyst urettferdig, sier den velkjente megleren.

Dersom politikerne senket avgiften for selveiere og innførte en lavere avgift for de andre, tror han statskassen ville kunne få inn minst like mye. Selv foreslår han en dokumentavgift på 1,5 prosent for selveiere og 1 prosent på aksje— og andelsleiligheter.

– Det er helt klart noe vi kan se på, sier Hans Andreas Limi.

– I den grad vi skulle gjøre det, må vi ta det inn i en totalitet der vi ser på hvordan vi kan senke satsen og utvide grunnlaget, sier Frps finanspolitiske talsmann.