FotballEuro 2008Tyskland v Portugal 3-219.06.2008Foto: Inside/DigitalsportNORWAY ONLYMichael Ballack Foto: Digitalsport

Russerne har frisket opp gammel lærdom: Det lønner seg å være i god form.

Det bør ikke komme som noen bombe akkurat, men den som løper mest vinner som oftest kampen. Ikke nok med at russerne løper mye, de beveger også fort fremover på banen, noe som gir mange pasningsalternativer og flyt i angrepsspillet.

For første gang registreres alle spillernes bevegelser og samles i en databank. Ut av denne banken kan man hente informasjon om toppfart, løp kilometer, skuddforsøk, ballbesittelse, pasningskvalitet og mye annet. Alt splittet opp i hver kamps enkelte kvarter om man vil gå riktig dypt inn i materien.

En av de mest innlysende konklusjonene er at de som løper mest som oftest går seirende ut av kampen.

Vi så alle hvordan russerne løp nederlenderne i senk i ekstraomgangene. I 90 minutter var løpsmengden jevnt fordelt. På slutten hersket de som orket mest.

Bevegelige svensker

Ikke overraskende var svenskene blant dem som rørte mye på seg, og de fremsto som et godt kollektiv helt til de møtte laget som løp mer enn dem: Russland igjen! Det fikk svenskene kraftig, og litt urettferdig, pes for hjemme.

Til deres trøst: Ingen orker like mye som russerne i dette EM.

Kvartfinalen mellom Spania og Italia var et av få unntak fra regelen. Spania hadde ballen mest, men Italia jobbet hardest. Hardt arbeid holdt på å beseire spansk ferdighet, men i straffesparkkonkurransen er det psykologien som overtar.

Spanjolenes strategi går mer ut på å la ballen gjøre jobben. Så angt har det fungert mot både Russland og Sverige hvor de ble grundig slått på løpslengde.

Semifinalen blir et nytt oppgjør mellom spansk ballbesittelse og russisk løpskraft.

Portugal slappet av

Et annet unntak er Østerrike. De løp litt mer enn motstanderen i alle kampene, men vant ingen. Kroatene var dønn slitne på slutten av kampen mot østerrikere som hadde forberedt seg i høydehus. Da det kom til stykket så skortet det tyrolernes ballferdigheter.

Likevel ble løpskraften redningen for vertsnasjonen. Østerrike fremsto som et lag med stor geist og et vinnende engasjement. De tapte kampene, men vant publikums gunst. Slik også Sveits gjorde.

Da Portugal var klare for gruppespillet gadd de ikke løpe mot Sveits.

Statistikken forteller at vertene løp 4,5 km mer i den kampen. Hvis vi deler den distansen på 10 spillere og regner med at det er 80 meter mellom 16-meterne, så kommer vi frem til at hver sveitser løp den strekningen femsels ganger mer. Klart det gjør monn! Ikke rart Sveits vant 2-0. EMs største skuffelser, Hellas og Frankrike, løp også minst av alle. Tilfeldig?

Hiddink står bak

Da Guus Hiddink hadde ansvaret for Sør-Korea sørget han for at spillerne var i ekstremt god form og løp VM-motstanderne i stykker. Begrensninger i ferdighetene gjorde at det bare holdt til semifinale.

Den gang avlyste Hiddink serien og holdt spillerne i treningsleir et halvår før mesterskapet.

I år har den russiske ligaen spilt bare 11 serierunder. Hiddink har fått adskillig bedre tid til å forberede spillerne fysisk enn de store nasjonene som er prisgitt de storklubbenes drepende kampprogram.

Ballack løper mest

Den allestedsværende kapteinen Sergej Semak har løpt mest, 50 km, på 390 minutter. Tett fulgt av Konstantin Zyrjanov og Juri Zjirkov. Og Michael Ballack! Tyskeren har vært på banen en halvtime mindre og slår faktisk russerne på reell løpslengde.

Men det finnes ett unntak. Roman Pavlyutsjenko, som er byttet ut i et par av kampene, er EMs sensasjon når det gjelder løpslengde.

Den lange blonde med syvmilssteget har i snitt løpt 145 meter i minuttet, mens Ballack ikke har mer enn 129. Man skulle tro at midtbanespillerne og sidebackene dekket mest distanse, men her har vi å gjøre med en spiss som flytter grenser.

Likevel blir Michael Ballack min statistikkvinner fordi han er i toppen på det meste. Ballack er blant dem som slår flest pasninger (192) og som har meget høy treffprosent (79). Han lager flest frispark (14) og får svært mange frispark (12). Det forteller meg om en kaptein som i sannhet er villig til å blø for landet sitt.

I tillegg er Ballack regissøren i det tyske laget, han kreerer muligheter og når det trengs som mest så dukker han opp og avgjør kamper.