FRANKRIKE-TYSKLAND 2-0

Det er umulig å begynne denne artikkelen uten å løfte Antoine Griezmann. Ikke bare fordi han scoret begge målene, men fordi han også var banens fremtredende spiller ellers — kampen igjennom.

Da må det understrekes at dette var en kvalitetskamp, og den var bemannet med kvalitetsspillere hos begge lag.

Tyskland leverte en stor forestilling, men uten å score. Det var forskjellen. Og da kan vi unne Tyskland en finaleplass så mye vi vil. Frankrike fortjente den.

Et lag som strålerDet er mye bra med dette franske laget. De hurtige angrepene, bevegelsen over store områder, optimismen og teknikken, samholdet og arbeidsinnsatsen. Antatt svake punkter er blitt sterke, som sidebackene Sagna og Evra. Samuel Umtiti kom til EM uten landskamper, men spiller som en kar.

De støttespillerne som man regnet med, har vokst etter en halvsvak start, og Antoine Griezmann fremstår som mesterskapets store spiller (og da har vi ikke glemt Ronaldo).

Det var umulig å tenke seg at dette kunne bli en dårlig kamp. Og den ble fantastisk.

Kampgløden lyste av hver eneste mann. Noen hundre millioner TV-seere, fullsatt stadion, press? Nei, spillerne elsket hvert sekund. Og det var en fotballkamp å elske også.

Intensiteten fra start var voldsom, med franskmennene som pådrivere. Lot tyskerne seg skremme? Nei, mer og mer plasserte de kampens tyngdepunkt oppover på banen, stadig oftere kom de i truende posisjoner helt inne i Frankrikes felt.

Det franske pasningsspillet fungerte ikke lenger, og da Griezmann sendte en pasning rett ut over sidelinjen, kom det ulyder fra tribunen.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ:

LES OGSÅ:

Tysk kjør

Tysklands evne til å bruke hele banen i sitt angrepsspill lagde problemer for franskmennene, i den grad at de valgte å klumpe seg rundt midten av forsvaret og sette inn innsatsen der. Det betalte seg, på den måten at de alltid lyktes å komme i veien når tyskerne skulle avslutte. Som regel i siste øyeblikk.

Mesut Özil bestemte det meste i denne perioden. Men hele laget deltok, slik vi kjenner det tyske laget. De dominerte sterkt.

Frankrike kom ikke nærmere enn noen frispark som Neuer lekte seg med. Nei, de fikk prøve å holde unna så lenge og heller finne på noe nytt etter pausen. Så skjedde det noe.

Plutselig

Hva i all verden?! Straffe? Italieneren Rizzoli så det ingen andre så, en Schweinsteiger-arm i retning ballen. Det går nok an å finne dekning for straffesparket i regelboken, men ikke i den praktiske verden.

Uansett — Griezmann scoret sikkert. Det korte og usaklige sammendraget av første omgang lød på 1-0. Det mest rettferdige ved det var at Griezmann var mannen, den klart beste franskmannen i første omgang.

Tyskerne skyndte seg helt fra avspark i andre omgang, som om de var inne i tilleggstiden. Var det mulig å øke intensiteten ytterligere, så ville tyskerne det. Det ga press, men ikke klare sjanser til å begynne med, og Frankrike var farlige hele tiden.

Vulkanen, det islandske kampropet, runget i Stade Velodrome. Tyskerne ble ikke skremt, naturligvis ikke, men de rotet fælt da Frankrike gikk opp i 2-0. Siste rotekopp var keeper Neuer, den antatt ufeilbarlige, som tippet ballen ned på foten til Griezmann, den virkelig ufeilbarlige.

Tyskland prøvde å skynde seg enda mer, 0-2 er ikke et tap når det er 20 minutter igjen. De skjøt i stolpe, de skjøt like utenfor, de skjøt fra meterhold, headet fra fem-meteren, de brukte all sin kløkt og fysikk.

Men fransk seiersvilje var uimotståelig denne kvelden.