— Jeg har gått i terapi og fått behandling i mange år, men det var ikke før jeg begynte å trene regelmessig at jeg virkelig opplevde framgang, forteller Erik Thevik.

Erik har blitt sterkere og fått mye bedre kondisjon enn han hadde tidligere. De fysiske resultatene av trening er underordnet for han. – Det treningen gjør med kroppen er i grunnen bare en ekstra bonus. For meg er det mye viktigere hva den gjør med hodet, sier han. Foto: TICIANE OLIVEIRA

Vi møter 41-åringen på en av hans faste, ukentlige styrketreningsøkter. Thevik er en av rundt 50-60 aktive i den kommunale dagtjenesten Skansen Aktivitet i Ålesund. Felles for alle er at de har psykiske problemer. Målet er at de skal få det bedre gjennom fysisk aktivitet.

Psykiske problemer

Thevik begynte å benytte seg av treningstilbudet for fem-seks år siden. Han hadde en vanskelig oppvekst, og har blant annet en omfattende mobbehistorie bak seg. For 41-åringen resulterte dette i en psykisk helse preget av sosial angst, uro og depresjoner.

— En stund var det så så ille at jeg ikke greide å prate med andre mennesker uten å drikke alkohol først, forteller Thevik.

Tilbudet om fysisk aktivitet ble det et vendepunkt.

— Etter det har jeg hatt jevn framgang. Nå er jeg mindre menneskesky enn jeg var før. Jeg føler meg generelt tryggere, sover bedre og har fått en mer tilfredsstillende struktur på hverdagen, sier han.

Hindrer grubling

Erfaringene til Erik er ikke unike, forteller professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, Egil Martinsen. Han har lenge talt varmt om å bruke fysisk aktivitet i behandling av psykiske plager. Han understreker at medisiner, terapi og fysisk aktivitet ofte fungerer i samspill, men mener det er liten tvil om at fysisk trening har effekt på vår psykiske helse.

— Fysisk aktivitet er veldig viktig, rett og slett fordi vi er hele mennesker, og kropp og sjel henger sammen. Det vi ser er at aktivitet i kroppen også fører til bevegelse i tankene. Ved å være fysisk aktive kan vi stoppe, eller i beste fall snu, uheldige tankemønstre, sier Martinsen, og legger til:

— Mange som har psykiske plager bruker ofte mye tid på å gruble over egen situasjon. Slik grubling bidrar til å vedlikeholde problemene. Ved å gjøre noe konkret og fysisk kan man oppleve mestring samtidig som oppmerksomheten rettes bort fra en selv, og i stedet over på det man holder på med og omgivelsene rundt.

Fellesskap

Dette er også Erik Theviks erfaring.

— Gjennom treningen har jeg greid å fokusere på her og nå, i stedet for å tenke på ting som har skjedd tidligere og bekymre meg for egen uro.

Elisabeth Breivik har samme erfaring. Vi møter 28-åringen under hennes ukentlige fotballtrening med Skansen.

Elisabeth Breivik falt ut av arbeidslivet da hun fikk psykiske problemer for seks år siden. Nå er hun tilbake i jobb, men har tilpasset arbeidstiden til den ukentlige fotballtreningen. Foto: TICIANE OLIVEIRA

— Jeg fikk problemer for rundt seks år siden. De førte til at jeg falt utenfor arbeidslivet en stund. Nå er jeg tilbake i arbeid, men fotballtreningen er hellig for meg. Jeg har fått tilpasset arbeidstidene etter treningen, sier Breivik og ler.Hun har slitt med sosial angst og depresjon, men opplever at det hjelper å møte andre i samme situasjon.

— Her har vi fokus på fotball, ikke på problemene våre. Samtidig føler jeg et fellesskap med de andre. Vi som møtes her vet at det ikke er noe galt i å ha det vanskelig. Det er ingen skam i å slite. Jeg får det rett og slett bedre med meg selv av å være med her, slår Elisabeth fast.

Ser fremover

Å bruke fysisk aktivitet bevisst for å få det bedre psykisk er noe de fleste av oss kan lære, mener professor Martinsen.

— Alle kan slite innimellom. Psykiske plager handler ofte om allmennmenneskelige problemstillinger, der grensen noen ganger er fin mellom plager og sykdom. Kjenner man på en gryende uro, eller en begynnende depresjon, kan fysisk aktivitet være hjelp til selvhjelp.

Martinsen hadde helst sett at flere fikk tilbud om organisert fysisk aktivitet som del av behandling av psykiske plager.

— Heldigvis har det blitt mer fokus på dette de senere årene, men det er ikke nok. Fortsatt er det en altfor stor andel av befolkningen som ikke har slike tilbud i sin kommune.

Hans Perry Silseth instruerer Erik Thevik. Miljøterapeutene fungerer både som treningsveiledere og treningskamerater under øktene. Foto: TICIANE OLIVEIRA

For første gang på mange år har Erik Thevik nå begynt å tenke tanken på at han kan klare å håndtere en normal hverdag.— Det å kunne fungere i en jobb var lenge utenkelig for meg, men nå tør jeg i det minste å tenke tanken. Treningen har vist meg at jeg kan klare å nå mål jeg setter meg. Det gir selvtillit, slår han fast.

Byttet ut røykerommet

Miljøterapeutene Tina Dybvik og Hans Perry Silseth forteller at føringer fra statlig hold, samt innspill fra personalet, førte til en slags reform ved Skansen Aktivitet.

Miljøterapeutene Tina Dybvik og Hans Perry Silseth er ikke i tvil om at fysisk aktivitet er en god hjelp i bekjempelse av psykiske plager. Foto: TICIANE OLIVEIRA

— Før var aktivitetene låst til lokalene våre, og mye dreide seg om å slå av en prat over en røyk og en kopp kaffe. Vi bestemte oss for å bevege oss mer ut, sier Silseth.I tillegg til å være en sosial møteplass, med blant annet formingsaktiviteter, matlaging, og kurs, tilbyr de nå flere fysiske aktiviteter. De drar blant annet på turer i naturen, benytter seg av treningsstudio med styrketrening, yoga og andre gruppetimer, tilbyr klatring i klatrevegg og fotball.

Dybvik og Silseth er ikke i tvil om at økt fokus på fysisk aktivitet har ført til mer fornøyde brukere.

— Vi ser at mange av dem opplever mestring, får bedre selvbilde og blir mer sosiale. I tillegg kommer de i bedre fysisk form, slår Dybvik fast, og Silseth tilføyer:

— Trening tenner gjerne gnisten i folk, og ofte er det bare en liten gnist som skal til for å kunne komme seg videre.