Mandag uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad at antallet daglige smittetilfeller ville måtte ligge under 200 per dag før man i det hele tatt kunne vurdere en gjenåpning. Aavitsland peker på antallet innleggelser som en like sentral faktor.

– Vaksinasjon skal først og fremst beskytte mot alvorlig sykdom. Når vi utover våren får beskyttet de som er mest utsatt for alvorlig sykdom, må vi særlig følge antall innleggelser. Klarer vi å redusere antallet innleggelser betydelig fra dagens rundt 200 per uke, skal vi ikke se oss blinde på smittetallene, skriver Aavitsland i en epost til NTB.

Kan åpne opp lokalt og utenfor Østlandet

Han legger til at vaksinering vil påvirke smittespredningen, som igjen kan hjelpe på smittetallene. Det er også betydelige forskjeller mellom kommunene.

– Noen få kommuner på Østlandet står for 75–85 prosent av alle tilfeller og sykehusinnleggelser. Dermed ligger det an til at man kan lette på tiltak i mesteparten av landet ellers, skriver Aavitsland.

Nakstad sier til NTB tirsdag at hans uttalelse om 200 daglige smittetilfeller, først og fremst handler om en nasjonal gjenåpning.

– Dette er ikke vedtatt politikk, men et resonnement ment å illustrere hvor mye mindre risiko det er for nye smittebølger dersom smittenivået allerede er lavt når man fjerner nasjonale tiltak, skriver han i en epost til NTB.

Smitteplatåer

Nakstad forklarer at en bredere nasjonal gjenåpning, med mer kontakt mellom mennesker i samfunnet, utvilsomt vil føre til en smitteøkning dersom den skjer før smittetallene har falt kraftig. Erfaringene fra pandemien viser at man kun har klart å holde smittenivået stabilt på nasjonalt nivå når det har ligget godt under 200 daglige tilfeller.

– Det har vært to slike platåfaser i Norge, skriver Nakstad.

Den første slike platåfasen var gjennom mai og over sommeren, da det var færre enn 20 daglige smittetilfeller i snitt i nesten tre måneder. Den andre skjedde fra midten av september til midten av oktober, med opp mot 150 daglige smittetilfeller, inntil høstferien og økt importsmitte dro tallene oppover.

Ikke håp for de unge

Den britiske virusvarianten som nå dominerer i store deler av landet, gjør imidlertid jobben vesentlig vanskeligere.

– Å holde smittenivået stabilt og lavt over tid på disse nivåene var altså mulig med de gamle virusvariantene, men ser ut til å være vesentlig vanskeligere med den britiske varianten, skriver han.

Nakstad advarer imidlertid om at vaksineringen ikke vil ha stor effekt på smittetallene blant de yngre aldersgruppene.

– I praksis må nok en stor andel av den voksne befolkningen være vaksinert før vi oppnår reell flokkimmunitet, skriver den assisterende helsedirektøren.