Regje­ringen trapper ned oljepenge­bruken til neste år

Pilene i norsk økonomi går rett vei neste år, og regjeringen strammer inn oljepengebruken. Men koronakrisen er ikke over, advarer finansministeren.

– Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår. Men innhentingen er skjør, krisen er ikke over, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram neste års statsbudsjett for Stortinget onsdag.

Han sier koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden.

Anslagene i nasjonalbudsjettet for 2021 viser imidlertid at norsk økonomi er på vei opp igjen fra et fall på 3,1 prosent i år til en vekst på 4,4 neste år i Fastlands-BNP.

Arbeidsledigheten anslås å reduseres fra 4,9 prosent i år til 3,1 prosent neste år. Både bedrifter og privatpersoner ser ut til å ha fått tilbake troen på fremtiden, og det er ventet god vekst både i bedriftenes investeringer og privat konsum.

Tilbake til handlingsregelen

I takt med den positive utviklingen strammer regjeringen inn på oljepengebruken. Da Sanner la fram krisebudsjettet under revidert i mai, ble oljepengebruken i 2020 anslått til svimlende 420 milliarder kroner. Det er nå nedjustert til 404 milliarder, og til neste år foreslår regjeringen å kutte ytterligere til 313,4 milliarder.

Innstrammingen skjer i hovedsak fordi mesteparten av de omfattende og midlertidige koronatiltakene i 2020 avsluttes, ifølge Finansdepartementet.

Det innebærer et uttak på 3 prosent av oljefondet, i tråd med reglen om bruk av avkastningen. Dermed klarer regjeringen å gå tilbake til handlingsregelen raskere enn antatt.

– Jeg er litt overrasket over at det ser ut til at man greier å komme innenfor handlingsregelen alt i 2021. Det ser ut til at man ikke deler ut gaver her og der, men prøver å ha disiplin. Regjeringen skal ha honnør for det, sier Ola Honningdal Grytten, professor i samfunnsøkonomi og økonomisk historiker ved Norges Handelshøyskole, til NTB.

– Fornuftig og forsiktig

Den relativt lave oljepengebruken overrasker også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Men hun kaller regjeringens tilnærming for fornuftig og forsiktig, og sier de har skaffet seg et slingringsmonn.

– Det er fortsatt mulig å øke pengebruken hvis det skulle vise seg å gå dårligere med norsk økonomi enn ventet, sier hun.

Den koronajusterte budsjettimpulsen – hvordan oljepengebruken påvirker norske økonomi – er også fremdeles svært ekspansiv på 1, 0 prosent, dog langt under rekordnivået på 4,5 prosent i år.

25 milliarder til koronatiltak

Blant de største satsingene i årets budsjett er 40,9 milliarder til forskning og utvikling og 32,1 milliarder til jernbane.

25 milliarder kroner er satt av til ulike koronatiltak til neste år mot 126,3 milliarder kroner så langt i år.

2 milliarder kroner er satt av til regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst- og lagring på Norcem i Breivik.

Flere permanente stillinger i politiet, billigere SFO for lavinntektsfamilier, økt barnetrygd og mer til fritidskort for barn er også blant de foreslåtte satsingene.

Regjeringen legger opp til nye skatte- og avgiftskutt på 2,6 milliarder kroner, hvorav 1,8 milliarder får virkning neste år. Blant kuttene er rabatten på såkalt arbeidende kapital, aksjer og driftsmidler, som øker fra 35 prosent til 45 prosent.

Frp vrir kniven

Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere.

Finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug kaller budsjettet smålig og usosialt, og sier det er en god påminnelse om hvorfor partiet gikk ut av regjering tidligere i år.

Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, vrir om kniven der det smerter mest for KrF og Venstre, som for eksempel kutt i bistandsbudsjettet og å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum.

I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.