Thea Austgulen (23) og hunden Abba (2,5) går med raske steg på grusveien på Fløien. De er ute på sin daglige totimerstur på fjellet.
— Jeg har aldri vært fan av å trene inne. Min form for mosjon er å gå tur hver dag med hunden i naturen. Det gjør meg mindre stresset, sier Austgulen.
På en steinsti mellom trærne, møter vi britene Tom Phillips, Peter Scott, Lucy Crane og Rebecca Pericins. De er alle veldig glad i å gå turer i naturen.— Hvis jeg ikke går ut en dag, føler jeg meg klaustrofobisk. Jeg må være ute for å klarne tankene, sier Pericins.
Vet du hva som skjer med tankene våre når kroppen beveger seg? Les mer om det her.
Blodgjennomstrømning
De er ikke alene om å føle at naturen demper stress og bekymringer, og får oss i bedre humør. Dette har flere forskere vist, deriblant Gregory Bratman ved Stanford University i California.
Men nå har han tatt forskningen et steg videre, ved å vise hva som skjer i hjernen når vi er ute i naturen. Det viser seg nemlig at turer i naturen gir lavere blodgjennomstrømmingen i de deler av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker.
Dette fant han ut i en studie av 90 friske, voksne. De ble først bedt om å beskrive sin mentale helse i et spørreskjema, før blodgjennomstrømmingen i subgenual prefrontal cortex (en del av forlappen til hjernen) ble skannet. Det er her det er størst aktivitet når man er bekymret eller har negative tanker.
Så gikk halvparten av personene en 90 minutter lang tur i en grønn, stille park i Stanford. Den andre halvparten gikk ved siden av en bråkete, hektisk motorvei i Palo Alto. Hvem som gikk hvor, ble trukket. De fikk ikke gå sammen med noen eller ha musikk på ørene, men fikk gå i eget tempo. Rett etter turen, gjentok de hjerneskanningen og spørreskjemaet.
Færre bekymringer
Resultatene viste at personene som gikk tur i naturen, hadde en markant langsommere blodgjennomstrømning i subgenual prefrontal cortex. Samtidig ga de uttrykk for å ha færre bekymringer og negative tanker. For dem som hadde gått i byen, var resultatene uforandrede.
Bratman konkluderte dermed med at selv korte turer i naturen, forandrer hjernen og har en målbar og positiv effekt på negative tanker.
«Disse resultatene tyder på at tilgjengelig naturområder kan være avgjørende for mental helse i en verden som blir stadig mer urbanisert», konkluderer Bratman og kollegaene i studien .
Ikke overrasket
Egil W. Martinsen synes den nye studien er spennende. Han er professor ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad på fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser.
— Dette er en støtte til at naturopplevelsen har en egen verdi for vår mentale helse, og et argument for at alle bør ha god tilgang til naturen, sier Martinsen.
En rekke andre studier har vist at naturen har god effekt på mental helse. Noen har også vist at bare det å se natur, kan være nok til at man føler seg bedre. Blant annet viste en britisk og en amerikansk studie at de som kunne se naturen fra kontorvinduet eller vinduene i sitt hjem, var mer fornøyd med livet, enn de som ikke kunne det. En amerikansk studie viste at bybosatte barn som hadde daglig utsikt til naturen (eksempelvis et tre utenfor leiligheten, i stedet for betong), utførte en rekke psykologiske tester bedre enn de som ikke hadde daglig utsikt til naturen.
— Jeg tror at naturopplevelsen har en undervurdert helende kraft, sier Martinsen.
Han mener neste forskningssteg må være å finne ut hvorfor blodgjennomstrømmingen er lavere hos dem som er ute i naturen. Men det er ikke enkelt, mener han.
— Hjernen er veldig kompleks. Man vet for eksempel ikke hvorfor psykiske lidelser oppstår eller hvorfor folk blir friske, sier han.
Kortere vei til naturenLasse Heimdal, generalsekretær i Norsk friluftsliv, mener funnene til Bratman bør være et tankekors for alle fylkes— og lokalpolitikere.
— Naturen er åpenbart en gullgruve, og bidrar både til livskvalitet for den enkelte og til stor verdi for samfunnet. Når lokalpolitikere diskuterer bruken av kommunens og fylkets arealer, må de sørge for at innbyggerne får bedre tilgang til naturopplevelser. De må bli flinkere til å legge til rette for grønne områder, gang- og sykkelstier, og andre naturstier. Her er det masse god livskvalitet å hente og mye penger å spare, mener Heimdal.
Han viser til beregninger Helsedirektoratet og Finansdepartementet har gjort, som viser at ett år med god livskvalitet har en samfunnsøkonomisk verdi på 1,12 millioner kroner (kvalitetsjusterte leveår).
— De fleste av oss har erfart at vi føler oss bedre til sinns og får bedre helse av å være i naturen. Naturen er den beste medisinen vi har, sier han.