Luis Suárez scoret 1-0-målet da Norge og Uruguay spilte 2-2 på Ullevaal i 2008. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix
På tre og en halv sesong i Ajax scoret Luis Suárez 81 på 110 seriekamper. Foto: Peter Dejong, AP
Luis Suárez brukte begge hendene da han fanget ballen på streken i VM-kvartfinalen mot Ghana i 2010. Foto: Ivan Sekretarev, AP
Luis Suárez ble utestengt i åtte kamper etter å ha kommet med rasistiske bemerkninger til Manchester Uniteds Patrice Evra. Foto: Phil Staple, Reuters
Suarez scoret ikke mindre enn 81 ganger på 110 kamper for Ajax. Foto: ntb scanpix

Han ønsket seg til Arsenal i sommer. Men Luis Alberto Suárez Díaz ble nektet å forlate Liverpool. I kveld kan uruguyaneren senke Arsenal på Emirates.

26-åringen har hatt en eventyrlig evne til å være mannen alle snakker om. Sånn har det vært for stjernespissen de siste årene.

Derfor er det logisk at mye kommer til å handle om nettopp han i kveldens storoppgjør i Premier League.

Han er en strålende fotballspiller. Seks mål på de fire seriekampene etter 10-kamperskarantenen er imponerende.

Men så har du alt det andre som hefter ved Liverpool-stjernen.

Han har bygd karrieren på mål og kontroverser.

Glitrende på banen det ene øyeblikket. Og en rebell utenfor banen, der biting, filming og rasismeanklager har vært noen av ingrediensene.

Ville ikke trene

Men ifølge Suárez har det vært kontroverser gjennom hele livet.

— Som ung likte jeg ikke å trene. Jeg ville bare spille kamper. Og det gjorde det vanskelig for meg. Jeg var sint. Jeg var en rebell, avslører Suárez i boka "Vamos Que Vamos", som er ført i pennen av journalist Ana Laura Lissardy og handler om heltene som spilte Uruguay til VM-semifinale i Sør-Afrika sommeren 2010. Det var, selvfølgelig, Suárez som handset på målstreken og berget straffesparkkonkurranse for Uruguay i VM-kvartfinalen mot Ghana.

Den hendelsen var svært omstridt. Bortsett fra hjemme i Uruguay, og spesielt i Salto, der han vokste opp.

Der er han folkehelt. Der er det få som snakker om biting og filming. I Salto er det ingen som antyder at Suárez er en rasist.

Der omtales han som den talentfulle fotballspilleren, familiemannen, målmaskinen med et hjerte av gull. I Uruguay diskuteres det om det en gang i fremtiden skal bygges en fotballstadion med Luis Suárez' navn.

Ville ikke flytte

Det var i Salto han vokste opp i en søskenflokk på syv. Men da Suárez var syv år gammel måtte familien flytte fordi pappa Rodolfo hadde fått ny jobb i Montevideo, 50 mil unna.

Suárez ville ikke flytte. Han trivdes ikke i Montevideo. Der snakket de en annen dialekt. Og Luis ble ertet. Mens han i Salto kunne boltre seg med fotballen i de mange parkene, følte han seg innestengt i storbyen.

Derfor bodde han i en periode i Salto med sin bestemor.

Men Suárez flyttet etter hvert permanent til hovedstaden. Og foreldrene begynte jakten på å finne et fotballag til ham. Han fikk aller nådigst prøve seg i Urreta, en klubb med mye penger og ressurssterke foreldre. I en kamp lå Urreta under 0-2. Treneren valgte å sette lille Luis på banen. Innbytteren scoret tre mål og Urreta vant kampen 3-2.

Det ble selvfølgelig lagt merke til. Også i Nacional, som var storklubben i Uruguay.

— Jeg så ham for første gang som niåring, da han spilte fotball mot andre barn. Han hadde store ferdigheter til å være så ung. Han var en vidunderlig gutt som oppførte seg fint. Du kunne se at han ville bli en stor fotballspiller, ifølge Nacionals talentspeider Wilson Perez.

Ville bare feste

Men det var trøbbel i vente.

Foreldrene valgte å skille lag. 12 år gamle Luis Suárez tok bruddet veldig tungt og var så langt nede at han bestemte seg for å slutte med fotballen.

Men etter en pause kom Suárez tilbake til Nacional.

- Han var ikke mentalt klar for å bli en fotballspiller. Men den tøffe barndommen gjorde ham også sulten på suksess , mente Perez.

Dagens Liverpool-stjerne hadde imidlertid en veldig lang vei å gå. Han var ukonsentrert, skulket treninger og i starten av tenårene fikk Suárez smaken på alkohol og fester. I 12-14-årsalderen var det ingen som så en kommende verdensstjerne i Luis Suárez.

Treneren i Nacional truet med å kaste ham ut av klubben.

Men Luis fikk aller nådigst bli værende.

Og som 15-åring møtte han ei jente. Sofia Balbi, 13 år, blond og blid, og Luis falt med en gang for henne. Fotballspilleren har sagt at hun var den eneste personen i verden som forsto ham. Hun fikk stor innflytelse på livet til Suárez.

- Hun «ryddet opp» i hodet mitt. Det hjalp meg å skjønne hvor viktig fotballen egentlig var for meg.

Ville ikke spille mer

Men selvfølgelig måtte det komme en ny nedtur.

I 2003, da Suárez var 16 år, flyttet Sofia og hennes familie til Barcelona. Suárez var like knust som da hans egen far forlot familien.

Igjen valgte han å slutte med fotballen for en periode.

Men den talentfulle unggutten skjønte etter hvert at han måtte bruke fotballen for å komme nærmere sin kjæreste i Spania.

— Jeg måtte jobbe hardt for å få sjansen til å komme nærmere. Jeg trente så mye som mulig for å kunne bli god nok til å spille i Europa, forteller Suarez i kapittelet som er viet til ham i boka "Vamos Que Vamos".

Suárez var ustoppelig for Nacional. Han scoret i de store kampene i den hjemlige serien. Etter 10 mål på 27 seriekamper i 2006-sesongen ble 19-åringen hentet av Groningen i Nederland.

Men Suárez fant seg ikke til rette i starten i sin nye klubb, der han ble nordmannen Erik Nevlands angrepsmakker. Han kom nærmere Sofia, men han følte Groningen var en kald by med "annerledes mennesker".

I de første kampene i sin nye klubb var 19-åringen dårlig.

- Det var en katastrofe. Jeg var feit og alt mulig.

Lederne i Groningen undret også på hva de hadde kjøpt:

— Hvilken spiller var det vi kjøpte? Gjorde vi en feil?

Suárez stilte også de samme spørsmålene til seg selv:

— Tok jeg rett avgjørelse?

Fant ny motivasjon

Men 1. oktober 2006, i en seriekamp mot Vitesse, fikk han ny motivasjon. Vitesse spilte i gule og svarte trøyer, akkurat som Nacionals erkerival Penarol.

Suárez var i fyr og flamme.

På stillingen 2-3 utlignet Suárez rett før slutt. Og to minutter på overtid scoret han 4-3-målet.

Dagen etter begynte folk å hilse til ham på gaten, de kjente ham igjen og spurte etter autograf.

Suárez fikk enorm selvtillit, både av målene og supporternes hjertelige reaksjoner.

Kampen mot Vitesse var starten på det som skulle bli hans Europa-eventyr.

Han så seg ikke tilbake, Suárez så kun muligheter, og i 2007 ble han hentet av Nederlands største klubb, Ajax.

Men heller ikke den overgangen var problemfri.

Groningen krevde 60 millioner kroner. Men Ajax ville ikke betale mer enn snaut 30. Suárez søkte advokathjelp for å true gjennom overgangen.

Det lyktes ikke. Men Ajax betalte til slutt det Groningen forlangte, og Amsterdam ble neste stoppested for spissen.

I løpet av tre og en halv sesong i Ajax scoret han 81 seriemål på 110 kamper.

Han ble også lagt merke til for sin punktlighet. Dersom Suárez fikk beskjed om å møte opp til et angitt tidspunkt, var han der på sekundet.

Suárez ble sett på som punktlig og "organisert".

Han lyktes også på hjemmebane og etter mange års kamp for kjærligheten giftet han seg med Sofia i Montevideo sommeren 2009. ## "Kannibalen i Ajax"

Men heller ikke tiden i Nederland var fri for kontroverser. Kun måneder etter at han hadde blitt folkefiende nummer 1 i Ghana etter "handsredningen" på målstreken i VM-kvartfinalen (ble utvist og feiret ellevilt på sidelinjen da Gyan bommet på Ghanas straffe), bet han godt fra seg i nederlandsk Eredivisie.

"Kannibalen i Ajax" var overskriften i De Telegraaf etter at Suárez i november hadde bitt PSV-spiller Otman Bakkal i skulderen.

Suárez ble utstengt i syv kamper og to måneder senere var han hentet til Liverpool.

Der har han vist seg frem som en strålende fotballspiller.

Men han er like kjent for trøbbel. Det ble åtte kampers karantene for å ha ytret seg rasistisk mot Manchester Uniteds Patrice Evra.

Og sist vår ble han utestengt i 10 kamper for å ha bitt Chelseas Branislav Ivanovic.

Suárez følte seg forfulgt av britisk presse og ryktene på forsommeren kunne tolkes som at han var på vei til Real Madrid.

Men i stedet var det Arsenal, en direkte konkurrent til Liverpool, som kom på banen.

Han følte seg likevel ikke så forhatt og jaget ettersom han ville fortsette å spille i samme liga. Men for en annen klubb.

Kranglet med Liverpool

Liverpool nektet å selge og Suárez stilte opp i avisene. Han mente at Liverpool hadde brutt en avtale, at de skulle la ham gå dersom det kom et bud på 40 millioner pund fra en klubb som spilte i Champions League.

Arsenal innfridde disse kravene. Men Liverpool mente at det ikke var en slik klausul i kontrakten.

Klubben valgte å sette hardt mot hardt og nektet 26-åringen å dra.

Han var sur i starten, men en drøy uke før overgangsvinduet stengte ble det publisert bilder av en smilende Suárez på trening.

I slutten av september var 10-kamperskaranten sonet og Suárez kunne spille fotball igjen.

Og hvilken spiller klubben fikk tilbake. Suárez og Daniel Sturridge har vært Premier Leagues beste spissduo, Suárez selv har scoret seks mål på fire kamper i serien.

Liverpool er tabelltreer før kveldens bortemøte med ligaleder Arsenal.

Noen som blir overrasket om det er Luis Alberto Suárez Díaz som stjeler overskriftene igjen?

For ordens skyld: Luis og Sofia lever lykkelig sammen. I august 2010 fikk de datteren Delfina. Og 26. september i år ble paret igjen foreldre til sønnen Benjamin.

Kilder: The Guardian, Daily Mail, Soccerassociation.com.