Natt til lørdag tennes OL-ilden i Rio for første gang på søramerikansk jord. Det skjer mens internasjonal idrett nok en gang er i dyp krise med doping og bestikkelser.

Avsløringene om systematisk og statsbeskyttet doping i Russland viser at virkeligheten i idrettsverden ofte overgår selv den villeste fantasi.

Det er dessverre liten grunn til å tro at russerne er alene om å jukse. 98 av de 1243 dopingprøvene som er testet om igjen fra lekene i London (2012) og Beijing (2008), var positive.

Toppidretten flommer over av penger, de to siste avtalene for OL på TV i USA har alene gitt Den internasjonale olympiske komité (IOC) svimlende 100 milliarder kroner. Likevel bruker idretten bare 125 millioner IOC-kroner i året på Det internasjonale antidopingbyrået (WADA), spydspissen i arbeidet med å avsløre juks og bedrag fra doping. Det er det samme som bevilgningene fra myndigheter verden over.

Er idretten i det hele tatt interessert i å rydde opp når de bruker en så liten andel av sine midler på å avsløre jukset? Hva gjør alle skandalene med troverdigheten til toppidretten?

— For min del har det over lengre tid gjort toppidretten mer irrelevant, mindre forlokkende, mindre fascinerende, sier Gudmund Skjeldal, selv nest best på femmila i Holmenkollen i 1993. Som liten elsket han friidrett og å se Carl Lewis på TV. Fortsatt mener han det er en fantastisk barneidrett, det er noe med allsidigheten i kast, hopp og løp. Men på toppnivå, etter alle avsløringene om doping?

Det blir ikke det samme lenger.

— Det er mye vanskeligere å la seg blende av fantastiske tider og løp. Det betyr ikke at jeg ikke kan bli ekstatisk av toppidrett, som for eksempel da jeg på forsommeren så Roger Federer i Wimbledon-turneringen, sier journalisten og forfatteren.

Det er ikke bare i forbindelse med OL det blir kontrovers rundt et russisk lag:

Justin Gatlin er to ganger tatt for doping, men får likevel delta i Rio. Foto: REUTERS

Omfattende juks

En rapport fra WADA slo tidligere i sommer fast at russiske ledere helt opp til idrettsminister Vitaly Mutko visste om – og la til rette for – omfattende, organisert doping i russisk idrett.

— Dopingavsløringene vi har sett den siste tiden er veldig alvorlige for hele idrettsverden. Doping undergraver kjerneverdiene i idretten, og truer også hele idrettens integritet. Det er idretten selv som må gå foran her og sørge for å få på plass gode strukturer og kontrollmekanismer, for det er deres ansvar. Men også fra myndighetenes side, vi som bevilger midler til toppidretten, må være med og bidra til en løsning, sier kultur- og idrettsminister, Linda Hofstad Helleland til Aftenposten.

Under vinterlekene i Sotsji for to år siden, hvor Russland ble beste nasjon på hjemmebane, skal prøver av utøvere lederne visste var dopet ha blitt byttet ut med rene. Sikkerhetspolitiet og ansatte ved dopinglaboratoriet var med på jukset, ifølge rapporten.

Både IOC og WADA ble varslet i årene før Sotsji-OL. Nå får de sterk kritikk for at altfor lite ble gjort for å følge opp påstandene som kom. Kritikerne mener det føyer seg inn i idrettstoppenes unnfallenhet i jobben med å avsløre juks.

I en studie publisert i Sports Medicine i 2015, slår forskere under ledelse av nederlenderen Oliver de Hon fast at mellom 14 og 39 prosent av utøverne i internasjonal toppidrett er dopet. Til sammenligning blir bare mellom én og to prosent avslørt i tester.

I tråd med utvikling i bioteknologien vil utfordringen fra gendoping bli større og større i årene som kommer. WADA tror årets leker i Rio kan bli de første hvor juks fra genterapi bli tatt i bruk. Behandlingen er vanskelig å avsløre, og det vil også bli vanskelig å si hvor grensene i fremtiden skal gå.

Mens IOC ikke valgte å utestenge den russiske troppen, har Paralympics gått til det skrittet.

— Det var en modig beslutning som jeg håper vil bli et eksempel til etterfølgelse.Godt å se at Paralympic går foran i kampen for en ren idrett, sier Helleland.

Får ikke sove lenge under OL:

Underholdningsaspektet

Gunnar Breivik, professor ved Norges idrettshøgskole, mener at bevilgningene til antidopingarbeidet i praksis er så små at de viser at idretten ikke er villig til å betale hva det koster å bli ren.

— Enten så undervurderer man problemet, eller så underslår man det. Eller så velger man bare bevisst å se bort ifra det for at idretten ikke skal bli rammet av flere skandaler – «The show must go on», sier Breivik.

Han tror noe av bakgrunnen til utviklingen er at underholdningsaspektet har tatt overhånd i toppidretten. Det har skjedd på bekostning av de gamle idealene om idrettens oppdragene rolle og det å fremme god moral.

Noen av kravene fra underholdningsindustrien bryter helt med de gamle verdiene om at topp og bredde hører sammen, og at heltene først og fremst skal være gode forbilder.

— På sirkus tenker man for eksempel ikke på om trapesutøveren er dopet, og ingen på høstutstillingen bryr seg om bildene er malt i hasjrus. På idrettsbanen forventer vi imidlertid fortsatt en rettferdig konkurranse og at ingen bruker forbudte midler. Idretten er helt avhengig av at du kan stole på at utøverne er rene, sier professoren.

Anna Tsjitsjerova (t.h) vant OL-gull i London, men en retest av prøven hennes fra Beijing i 2008 viste at hun har brukt doping.

Må få konsekvenser

Om det kun er underholdning som står igjen ved toppidretten, er mye endret fra den opprinnelige ideen. Da har det ikke lenger den samme relevansen, mener Gudmund Skjeldal.

— Det er litt trist å tenke sånn, å klippe alle forbindelseslinjene mellom toppidrett og bredde, men det er det eneste naturlige, sier han.

Han mener toppidrettens krise må få konsekvenser for hvordan politikerne prioriterer pengene. Fortsatt kan fellesskapets midler gå til idrettsanlegg, men da så lenge man tenker allsidighet, folkehelse og barneidrett. Disse sideneav idretten blir viktigere enn toppidretten, mener han.

— Så kan OL seile sin egen sjø. Satt på spissen, er det helt uviktig om ikke Norge vinner gull eller tar medaljer i Rio, sier Skjeldal.

Kulturminister Helleland mener ikke dopingen internasjonalt bør få økonomiske konsekvenser for toppidretten i Norge.

— Fra myndighetenes side må vi være krystallklar på at idretten må være ren hvis den skal få støtte. Det blir feil å straffe norske utøvere med å redusere satsingen fordi andre jukser. Skal vi få en bredde, flest mulig barn og unge med i idrett og fysisk aktive er det avgjørende med idrettshelter som inspirerer og er gode rollemodeller for de som vokser opp. Vi må satse for å bli gode, sier hun.

Mange fotballfans raser mot TV 2:

Må holdes i ørene

Breivik har lenge ment at fokuset i antidopingarbeidet i for stor grad har vært på enkeltutøvere, og for lite på systemene rundt. De siste avsløringene har nok en gang vist at ukulturen har dype røtter helt opp til topplederne innen idrett og politikk.

WADA har for eksempel slått fast at den tidligere presidenten i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), Lamine Diack brukte positive dopingprøver til å presse utøvere for penger. Skandaler i FIFA og IOC har vist hvor omfattende korrupsjon er og har vært på toppnivå i internasjonal idrett.

De store avsløringene om doping eller korrupsjon har ikke kommet fra idrettens egne organer, men fra medier, politi eller føderale myndigheter. Breivik mener politikere og nasjonale interesser i større grad må gripe inn overfor idretten og stille strengere krav.

— Idretten må holdes i ørene, det er altfor naivt å tro at den kan styre seg selv, sier professoren.

Selv om Skjeldal har mistet mye av begeistringen for toppidretten, mener han ikke at det er forgjeves å kjempe for å få den renere.

— Toppidrett må gjerne bli relevant igjen med sin forbildefunksjon, så derfor er alt arbeid verdt å applaudere, men i mellomtiden er det viktigere enn noen gang å finne en annen motivasjon for idretten.