Mens de aller fleste toåringer, hele 70 prosent, med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn, får bare 11 prosent av toåringer med svake språkferdigheter til å leke med andre.

Det viser en ny studie fra Stavangerprosjektet som blir lagt frem i dag.

For første gang har en stor norsk studie sett på sammenhengen mellom språk og sosial kompetanse hos så små barn. Utvalget er 1000 barn i alderen 2 år og 9 måneder. Tidligere studier fra utlandet omhandler kun eldre barn.

— Får tildelt roller som hund eller baby

— Lek er språklig krevende. Selv barn under tre år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte er det avgjørende at barna forstår hverandre. Vi ønsket å se på disse sammenhengene hos norske barn i barnehagealder, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland.

VOKSNE MÅ TRE INN: - Barn i alderen rundt tre år er ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle, sier forsker Elisabeth Brekke Stangeland. Foto: Universitetet i Stavanger

I rollelek kan man for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken.

— De kan for eksempel få tildelt roller som hund eller baby. Annen forskning viser at disse barna fort trekker seg mot de voksne i stedet for mot andre barn. Dermed mister de sosial trening, og går glipp av sosiale koder for leken i barnehagen og viktig språklig stimulering, sier Stangeland.

Forskjellen er stor mellom de ti prosent svakeste barna og resten av barna i aldersgruppen. Spesielt utsatt er barn som er flerspråklige.

Lek er språklig krevende. Selv barn under tre år bruker språk i lek. Forsker Elisabeth Brekke Stangeland

«Vente-og-se-holdning»

Forskeren frykter at mange har en «vente-og-se-holdning.» Det mener hun er svært uheldig.

— Det kan bli en snøballeffekt. Vi har forskning som viser at barn med språkvansker strever sosialt, og at dette forplanter seg til i ungdomsskolealder. Nå som vi har data på de yngste barna i barnehagen, er målet å kunne gå inn og snu en negativ trend for sårbare barn. Vi er opptatt av forebyggingsaspektet her, og retter oss særlig mot dem som jobber i barnehagen, sier hun.

Forklaringen er, ifølge forskere, like naturlig som den er urgammel. Stangeland og hennes kolleger i Stavangerprosjektet håper funnene vil være med på å bevisstgjøre voksne som jobber med små barn.

Den voksnes rolle er å være det vi på barnehagespråket kaller «et støttende stillas» Liv Nese, fagleder Emmaus barnehage, Stavanger

— Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. På lik linje med at barn lærer seg å si «hei og «takk, må det lære seg gjennom repetisjon og voksnes modellering de sosiale kodene som gjør at de kommer inn i lek. Dette kommer ikke av seg selv. Spesielt når det er snakk om barn med språklige vansker, må det gjøres en jobb, sier forskeren.

Barnehage lykkes med lekegrupper

Liv Nese, fagleder i Emmaus barnehage i Stavanger, forteller at de ansatte er oppmerksomme på sammenhengen mellom språkferdigheter og evne til sosial lek.

LEKEGRUPPER: Liv Nese er fagleder i Emmaus barnehage i Stavanger. Der har de god erfaring med lekegrupper for språklig svake barn. - Målet er at barnet opplever anerkjennelse rundt at det klarer å leke, at det føles gøy å leke, og at de andre barna begynner å se på barnet som en attraktiv lekekamerat, sier Nese. Foto: Privat

Et tiltak som har hatt god effekt hos dem, er organiserte lekegrupper der voksne trer inn og hjelper språksvake barn.— Barnas deles opp i små grupper. Vi leser noen ganger først en bok sammen. Den gir oss en felles forståelsesplattform som vi kan bruke ut i rolleleken etterpå. Den voksnes rolle er å være det vi på barnehagespråket kaller «et støttende stillas». Den går inn i rolleleken og hjelper til dersom et barn står fast, sier Nese.

Det kan være en idé å la det språksvake barnet i gruppen få lede an i rolleleken ut fra et område det har god kjennskap til, eksempelvis biler eller dukker.

— Nå holder det ikke med to lekegrupper, og så er barnet på høyden med de andre. Utviklingen må skje over tid. Målet er at barnet opplever anerkjennelse rundt at det klarer å leke, at det føles gøy å leke, og at de andre barna begynner å se på barnet som en attraktiv lekekamerat, sier Nese.

Råd til barnehagepersonell

  • Vær obs på barn som leker på siden av leken. Det kan ved første øyekast se ut som barna leker sammen med de andre, men det er ikke gitt at de gjør det, at de er med i samspillet.

  • Det å leke alene er ikke urovekkende i seg selv. Det er fint og stimulerende å kunne trekke seg tilbake og leke på egen hånd. Men vær obs dersom det blir et mønster. Alenelek og tilbaketrekking kan være strategier for å unngå det sosiale.

  • Vær obs om barnet i liten grad blir værende i leken, om det virrer mellom lek.

  • Den voksne kan korrigere på varsom måte, samtidig som barnets selvfølelse ivaretas. «Nå som du vil være med i leken, hvordan spør man da? Kan du si «kan jeg få være med», kanskje du kan ta med deg denne bamsen inn i leken?».

  • I tillegg kan læringen skje gjennom å lese bøker om samme tema. «Se hva gutten i boken gjorde da han ville være med de andre å leke».

Råd til foreldre

  • At barnet mangler en del ord, er ikke farlig i seg selv. Men være obs dersom barnet virker å ha dårlig språkforståelse. Svarer det tilfeldig eller handler tilfeldig når du sier slikt som «Legg kulepenner i koppen, legg dukken i sengen».

  • Har du et barn som er svak språklig, benytt mulighetene hjemme til kontinuerlig å jobbe med språket. Benevne ting når dere sitter ved for eksempel matbordet. Ikke bare si «Kan du sende meg den» – og peke på leverposteien, men si ordet «leverposteien».

Er du opptatt av livet med barnehage- og småskolebarn? Her er flere interessante artikler:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.