Marit Bjørgen med melkebart, Olaf Tufte og Aksel Lund Svindal som drikker tran rett fra flasken.

Reklamekampanjene speiler vårt syn av toppidrettsutøverne som kjernesunne, som de fremste representantene for vår tids kropps— og helseidealer.

Mens FIFA-korrupsjon, russisk statsdoping og andre skandaler til gagns har vist oss idrettens moralske problemer internasjonalt, har de etiske spørsmålene plutselig kommet mye nærmere gjennom astmadebatten i norsk langrenn og dopingsakene mot Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby.

— Det er sider ved toppidretten som barn ikke nødvendigvis trenger å eksponeres for, sa Øystein Pettersen om behandlingen av løpere med forstøverapparater i annen etasje på den norske smøretraileren.

Mange kjenner seg kanskje igjen i svenske Tomas Pettersons bekymring. Expressen-kommentatoren ser for seg en samtale mellom en mor og en syv år gammel datter som vil bli best i verden på ski:

spør moren i svenskens fortelling, som er en kritikk av finsk og norsk utfordring av de etiske gråsonene.

pølsa sitat.jpg

Her er seks av toppidrettens etiske dilemmaer:

1. Forstøverapparatet

De etiske spørsmålene rundt toppidretten er mange. Gunnar Breivik er blant dem som mener vi nå trenger en ny debatt om idrettens etiske gråsoner.

— Bildet av sunne topputøvere henger nok igjen, men når så mange må medisineres og dette i tillegg foregår i skjul, da får man et forklaringsproblem, sier professoren i idrettsfilosofi ved Norges idrettshøgskole.

Han sier at man i norsk toppidrett har vært bevisst på å operere i overensstemmelse med det som kan aksepteres i folket.

Brevik tror mange i utgangspunktet reagerer på «den breiale smørebussen». Når de i tillegg får vite at «det litt i skjul foregår en preparering av utøverne i annen etasje» med forstøverapparat, blir reaksjonene større.

Landslagslege Knut Gabrielsen demonstrerte et forstøverapparat under pressekonferansen om Martin Johnsrud Sundys dopingsak. Foto: Braastad, Audun

2. Det store klasseskillet

En rapport som ble nylig ble lagt frem om osloungdoms idrettsdeltagelse, viser at økonomi og sosiale ressurser er en av hovedårsakene til at enkelte grupper faller utenfor. Tanken om idrett for alle er under press når unge fra fattige familier i langt mindre grad er med enn middelklasseungdom.

Utstyrshysteriet utfordrer grunnideen om at alle skal konkurrere under så like vilkår som mulig. Tenåringer med haugevis av skipar til titusenvis av kroner er kanskje et speilbilde av internasjonal topplangrenn, hvor Norge helt klart er nasjonen med «styrtrike foreldre».

3. Kroppspresset

Samfunnets kroppsidealer og -press er en stor utfordring for mange ungdommer. Når det kombineres med idrettens prestasjonspress, gjør det utøvere til en ekstra utsatt gruppe.

— Da kombineres både presset på hvordan de skal se ut og fremstå med hvordan de skal fungere og prestere optimalt. For en som ikke står trygt i seg selv og har fornuftig kunnskap om disse spørsmålene, kan det skape problemer, sier Anita Rapp-Ødegaard, prosjektleder i Sunn Idrett.

Deres visjon er å holde de friske utøverne friske og skape en sunnere idrett. De vil gjøre unge utøvere trygge på hvilke råd som er gode om idrett og ernæring, noe som skal hjelpe dem til å være friske, trives bedre, stå lengre i idretten og forebygge spiseforstyrrelser.

Christina Vukicevic var en av profilene som frontet Sunn Jenteidrett da prosjektet ble startet i 2009. Nå er navnet endrett til kjønnsnøytrale Sunn Idrett. Foto: Solum, Stian Lysberg

4. Vektregulering

Vektregulering er en særskilt utfordring i så måte. En kartlegging av alle landslagsutøvere i vektklasseidretter i 2004 viste urovekkende tall med tanke på metoder, frekvens, mengde og risiko for spiseforstyrret adferd hos utøverne.

Derfor bestemte Olympiatoppen at man skulle jobbe aktivt med å forebygge bruk av vektreduksjonsmetoder som påvirket helse og prestasjon i negativ retning.

sier Ina Garthe, fagsjef for idrettsernæring i Olympiatoppen.

Hun sier at både norsk og internasjonal forskning viser at de helsemessige konsekvensene av vektreduksjon gjentatte ganger på unge utøvere er relativt store og dels irreversible, samt at potensielt gode utøvere forsvinner ut av idretten i tidlig alder fordi de ikke orker vektpresset.

Bryter Stig-André Berge tok OL-bronse i Rio. Han har fortalt om hvor viktig en god og sunn vektregulering var i forberedelsene til lekene. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

5. Jakten på det perfekte

Et annet etisk dilemma i et toppidrettsperspektiv er jaget etter perfeksjonisme. For mange kan det være sunt og føre til at man realiserer sine idealer.

— Men for noen blir det en besettelse hvor man blir veldig selvkritisk og overkompenserer med å trene for mye. Man kan gå inn i en depresjon, de psykiske aspektene med toppidretten kan bli veldig belastende, sier Gunnar Breivik.

Idretten er en prestasjonsarena hvor det kreves hardt arbeid over lang tid for å bli best. Det fører kanskje til at det er flere perfeksjonister finner seg til rette der.

sier seksjonsleder Pierre-Nicolas Lemyre ved Norges idrettshøgskole.

Han sier det er et etisk spørsmål om man skal sette unge utøvere i en situasjon som oppleves ubehagelig ved at det stilles store forventninger til deres prestasjon. Topputøvere har funnet verktøy som hjelper dem å håndtere disse utfordringene.

— Presser man noen som ikke vil, blir det feil. Men på den annen side, skal du prestere på et høyt nivå så er det en del barrièrer du må bryte. I noen tilfeller kan det handle om å vende seg til det som er ubehagelig, og kanskje tolke det annerledes og oppleve det som mestring om man overvinner det.

6. Medisiner for alt

Den danske Liverpool-helten Daniel Agger fortalte nylig om helseplagene han sliter med etter langvarig bruk av lokalbedøvelse og smertestillende tabletter for å bli spilleklar til viktige kamper.

— Det som bekymrer oss med det, er at du ikke kjenner smertene slik at du likevel kan delta, og dermed kan skaden bli større og mer alvorlig, sier Per Medbøe Thorsby, leder i medisinsk fagkomité i Antidoping Norge.

Han mener idrettens troverdighet står på spill om den får et renommé om at den bruker medisiner i stor grad.

sier seksjonsoverlegen ved Oslo universitetssykehus.

Daniel Agger advarer nå andre fotballspillere om å bruke like mye smertestillende og lokalbedøvelse som han gjorde i karrieren. Foto: EDDIE KEOGH

Han peker også på bruken av sentralstimulerende midler som bekymringsfull. Koffeintabletter gir en prestasjonsfordel og har en negativ helseeffekt, men står ikke på dopinglisten fordi det i laboratorietester er vanskelig å skille mellom hva som kommer av kaffe og hva som kommer fra tabletter.

Thorsby sier at komiteen er i god dialog med Idrettsforbundet om sin bekymring.

Hva vet de unge som satser?

Breivik er usikker på hvor mange av disse problemstillingene idrettsungdommen er klar over. Han var med på en studie av de beste, norske utøverne på 1990-tallet.

sier Breivik.

Senere oppdaget de at kunne bli verdensklasse. Toppidrettens natur gjør at folk forsvinner underveis.

— Noen mister motivasjonen og legger opp relativt tidlig når de ser hva toppidretten koster, sier han.

Hør Aftenpodden Sport hvor drapstrusler, Johaug-saken, spinnvill kommentator og nedrykksdrama er blant temaene: