— Litt enkelt kan du si at vi ønsker å få til noe av det samme rundt rypeforvaltningen som vi har fått til rundt elgforvaltningen, sier rådgiver Bård Lassen i Vest-Agder fylkeskommune.
Onsdag samles fagfolk fra de to fylkeskommunene på Agder og fra Fylkesmannen i begge fylkene og grunneiere og jaktorganisasjoner på Revsnes ved Byglandsfjord for å snakke om rypa. Hvordan skal bestanden sikres og reddes, er tema.
Forbud lite aktuelt
— I gode år har nok ikke jakt mye å si for rypebestanden, men i dårlige år kan jakt påvirke mye. Vi må vite mer om bestanden. Jaktforbud er lite aktuelt. Kvoter kan være en god løsning i dårlige år, sier Lassen.
I toppåret 1991 ble det skutt over 31.000 ryper i Agder. I bunnåret 2012 var man nede i 4.200 ryper, mens det økte til 8.150 i fjor.
Det meldes om dårlig jakt i år, men endelige tall rapporteres ikke før april neste år.
Større telleområder
— Det er et problem at vi må beregne mye ut fra hvor mange som skytes, og at de tallene kommer året etter selve jakta. Løsningen er samarbeid mellom grunneiere om ens forvaltning og at vi kan få til mye større takseringsområder, sier Lassen.
I dag er det fire takseringsområder i fjellheimen på Agder; ett i Bygland, ett på Hovden, ett i Njardarheim og ett i Sirdal. Her går oppsynsmenn etter faste ruter og teller de fuglene de ser. Deretter sammenligner man fra år til år.
— Områdene er store, men utgjør en bitteliten del av fjellheimen. Vi vet i dag hvor mange som skytes, men vi har ikke oversikt over bestanden over store områder. Det bør vi helst ha før jakta begynner, sier Lassen.
Mange årsaker
Det er mange grunner til at rypebestanden har gått tilbake. Klimaendringer har ført til langt flere rødrev og kråker i fjellet. De spiser egg og kyllinger. Dessuten er det press på utbygging i mange områder hvor rypene trives. De store svingningene i antall smågnagere, er ikke så markante som før. Det øker også presset på rypene.
— De lærde strides om årsakene, sier Lassen.