OSLO: Torsdag kommer politiets evaluering av egen innsats 22. juli. Etterlatte og overlevende forventer en innrømmelse om at politiaksjonen på Utøya ikke var god nok.

Berørte etter angrepene forventer en helt annen ydmykhet enn da evalueringsleder Olav Sønderland la fram en delrapport 16. desember i fjor.

Sterke reaksjoner

Den gangen uttalte Sønderland at politiet ikke kunne ha gjort noe annerledes som ville endret utfallet på Utøya 22. juli. Sønderlands uttalelser skapte sterke reaksjoner blant både de berørte, hos politikerne og blant politifolk selv.

Mistet datteren

– Jeg håper at de ikke denne gangen bare feier alt under et teppe og sier seg fornøyde, for det har de ingen grunn til, sier Jon-Inge Sogn til NTB.

Han mistet datteren Isabel Victoria Green Sogn (17) på Utøya. Datteren ble skutt i Bolsjevika på nordsiden av øya, og er i tiltalen oppført som drapsoffer nummer 46 av 69. I nærmere en og halv time fikk Anders Behring Breivik uforstyrret massakrere forsvarsløse ungdommer før han ble pågrepet. I denne perioden ringte han også to ganger til politiet for å overgi seg.

Kaotisk start

Sogn sier han ble provosert da politiet la fram sin delrapport før jul i fjor.

– Hvis de mener at alt ble gjort riktig innenfor de rammene politiet har, så er det noe galt med rammene. Det er for eksempel vanskelig å forstå at det ikke ble brukt helikopter. Gjerningsmannen kunne blitt skutt og uskadeliggjort hvis helikopter var blitt satt inn. Jeg forstår heller ikke at den første patruljen som kom til Utvika ikke hadde en båt de kunne komme seg over med. Generelt er det vanskelig å forstå at ikke politiet kom seg fortere ut på øya, sier Sogn.

TV 2 spilte onsdag av nye lydopptak fra de første minuttene etter utrykningen til Utøya. De viste at politiet ble forsinket på grunn av dårlig kommunikasjon og problemer med sambandet, samt forvirring rundt hvor politistyrkene skulle samles. Oppmøtestedet ble endret flere ganger, politipatruljer måtte snu og kjørte feil, og endelig oppmøtestedet ble satt 3,6 kilometer fra Utøya istedenfor på ferjeleiet 600 meter unna, hvor de to første politimennene møtte opp.

Tilliten svekket

Leder i den nasjonale støttegruppen, Trond Henry Blattmann, sier det er viktig at politiet denne gangen trekker opp noen hypoteser om hvordan man kunne ha handlet annerledes, og ikke bare forholder seg til hva som skjedde i sanntid, slik evalueringsleder Olav Sønderland insisterte på sist.

– Jeg vil ikke gå inn på spørsmål som «hvis», «såfremt» og «i fall», det er ikke vår oppgave, sa Sønderland den gangen, blant annet som kommentar til at Nordre Buskerud politidistrikt i sin egen rapport mente de kunne ha kommet ut på øya 16 minutter tidligere, dersom de hadde tatt andre valg. Minst 20 ungdommer ble drept i løpet av det siste kvarteret før pågripelsen, viste informasjon Aftenposten innhentet i fjor høst.

Fungerte ikke optmalt

Blattmann mener det er åpenbart at flere ting ikke fungerte optimalt 22. juli.

– Er tilliten til politiet svekket hos de berørte?

– Det er åpenbart at det gjør noe med tilliten når politiet én uke kommer med en type informasjon, og så kommer med stikk motsatt informasjon uken etter, sier Blattmann.

Han nevner som eksempel at politiet i begynnelsen uttalte at usikkerheten rundt hvor mange gjerningsmenn som var på øya, gjorde at de ikke kunne rykke ut før, mens Nordre Buskerud i sin interne rapport slo fast at de visste det var bare én gjerningsmann.

– Med den kunnskapen, hvorfor handlet man slik man gjorde? Det er hele tiden så mange spørsmål som åpenbarer seg, og som politiet må ta stilling til i sin evaluering, sier Blattmann.