KRISTIANSAND: — Jeg er sprekere nå, og da mener jeg sprekere kunstnerisk. De sier jo at en artist ikke er moden før i førtiårsalderen. Tre sanger klarer man lett, men det med å holde et show på nærmere to timer er noe helt annet, sier Wenche Myhre.

Hun står i døråpningen til garderoben oppe i annen etasje på Kilden, snaue kvarteret før hun skal entre scenen og gi full gass med "Når jeg blir 66". Så kort tid før showtime hadde de fleste artister betakket seg for å gi intervjuer, men ikke Wenche Myhre. Selv om hun er medievant til fingerspissene, viser hun seg å være bittelitt kamerasky fremdeles.

— Neinei, du må ikke ta bilde når jeg snakker. Jeg blir så flau, sier hun til fotografen.

- Svusj, så har tiden gått

I år er det 59 år sien Wenche Myhres første offentlige opptreden. Den skjedde med familien. Solokarrieren startet da singelen "Åh, det er søndag" kom ut i 1960. Etter dette ble hun fort folkeeie, først i Norge, siden i Tyskland (Die Wencke) og i resten av Skandinavia. Hun måtte roe seg ned da hun gikk gjennom harde runder med brystkreft for et par år siden.

— Hvor lenge er det siden du var på en lignende turne?

— Jeg har nok ikke vært ute på noe tilsvarende siden jeg feiret femtiårsdagen på en lignende måte, og du vet svusj – så har tiden gått, blunker Wenche Myhre. Spillesuget går aldri over, innrømmer hun.

— Lukta av sagmugg er alltid der, og når sirkushesten har stått så lenge i bingen, blir den rastløs.

- Må gå inn terrenget

Jubileumsplata "66" kom forrige uke, og biografi med tittelen "66 – uten sikkerhetsnett" har det også blitt. Det var forrige fredag Myhre hadde bursdagen hun har sunget om siden 1983, og den ble markert med fullt hus i Drammen Teater. Også de følgende konsertene er godt besøkt, og fredag var det så godt som fullt i Kildens konsertsal med 994 betalende tilskuere.

— Hva må du alltid gjøre før du opptrer?

— Jeg må "gå inn terrenget mitt", og finne ut hvor utgangen er og hvor jeg skal gå. Nå har jeg foreløpig ikke sett noe annet enn scenen, gangene og garderoben her på Kilden, men etter showet skal jeg signere plater i foajeen, sier Myhre.

— Hva synes du om mottagelsen? Du har jo måttet sette opp to ekstraforestillinger i Drammen Teater, og det virker som showene blir godt mottatt.

Uten nett

— I denne bransjen er ingenting en selvfølge. Her hopper vi uten sikkerhetsnett hver gang, så jeg er glad for all oppmerksomhet jeg får, sier Wenche Myhre, før hun trekker seg tilbake til de indre gemakker for å gjøre de siste stemmeøvelsene.

Nede Ute i foajeen finner vi en gjeng som er klare for å gi Wenche Myhre sin fulle oppmerksomhet.

— Vi har kjørt fra Risør, for vi tenkte vi måtte komme og høre Wenche Myhres show, sier Wenche Sollie, som deler både fornavn og alder med artisten hun har kommet for å se. Det er bandet Hompetitten vi har møtt.

— Det er ingen av oss som har besøkt Kilden før, så vi tenkte det var på tide. Flott hus, sier Sollie.

Hoppkanten

Vel inne i konsertsalen ser det ut til at publikum er godt voksent, slik rimelig er når artisten også er det. Og folket er hjertelig med fra første tone.

— Velkommen til mitt fødselsdagsparty. Det kommer til å vare noen dager, for jeg har jo sunget om denne dagen siden 1983. Tenkte jeg skulle gjøre det litt enkelt, og bare be noen få venner, sier Wenche Myhre.

Alle ler, og den rutinerte entertaineren har truffet hoppkanten perfekt.

Fædrelandsvennen fikk ikke med seg resten av svevet på grunn av tidlig deadline.