Hun vil mye, og hun får til mye. Dermed er det fint å lytte til debutalbumet til Fay Wildhagen. 21-åringen fra Stabekk i Bærum spiller på mange strenger her. I den ene enden nært, dempet og helt nede, som på den såre og lengtende «Carry You». I den andre enden med den rocka og kjappe «If We Ever Find The Right Place». Det sju minutter lange tittelkuttet er monumentalt og progrock-aktig med fuzzete og støyende gitarer mot slutten.
Det er pust og bevegelse her. Et musikalsk liv i et eget univers. Kontrastene er store. Det er kanskje ikke nok i seg selv, men hun stiller med mange gode låter også. De veksler om å være spennende, forføreriske eller rett og slett bare noen ordentlige godbiter. Fay Wildhagen er både upretensiøs og ambisiøs på dette sterke albumet der det organiske spillet står fram som den store styrken. Fiolin, cello og trompet; pluss hennes eget herlige gitarspill.
Natur, drømmer, årstider, kjærlighet, tristesse og kontraster er kjente, lyriske virkemidler som mange andre har lykkes med før henne. Fay Wildhagen drar lytteren inn i en atmosfære fylt av dette, og det låter rett og slett forlokkende i all sin prakt og substans.