**The Legend of Tarzan
USA 2016
Action/eventyr
Regi: David Yates
Manus: Adam Cozad, Craig Brewer, John Collee, Stuart Beattie
Skuespillere: Alexander Skarsgård, Margot Robbie, Christoph Waltz, Djimon Hounsou, Lasco Atkins, Samuel L. Jackson, Alex Ferns, Casper Crump, Rory J. Saper, Mens-Sana Tamakloe, Lamin Tamba
Aldersgrense: 12 år**
I «The Legend of Tarzan» ser vi Tarzan som den distingverte Lord Greystoke, som har lagt jungelen bak seg og lever i et nydelig slott i London med sin vakre Jane. Bortsett fra hans apeliknende hender, er det ingenting som minner om den han en gang var. Han har ingen planer om å noen gang reise tilbake igjen, og da han blir invitert tilbake som en utsending fra parlamentet sier han først nei.
Men da det amerikanske sendebudet George Washington Williams (Samuel L. Jackson) forteller at han mistenker at britene utfører ulovligheter i Kongo, bestemmer han seg likevel for å dra. Det han ikke vet er at han egentlig er en brikke i et spill med svært farlige og grådige spillere, deriblant Leon Rom spilt mesterlig av Christoph Waltz.
Filmen er visuelt sett imponerende, selv om det blir vel mye dataskapte dyr og effekter. Ikke alle ser like ekte ut, men det er likevel både imponerende og storslått. Alexander Skarsgård er ypperlig i rollen som Tarzan, og som sagt er det ingen som slår Christoph Waltz i skurkerollen.
Samuel L. Jacksons rolle virker imidlertid til tider som den er puttet inn kun for å spre litt sårt tiltrengt humor i det dypt seriøse. Jeg savner også at filmen hadde tilført noe nytt til både historien og sjangeren, men alt i alt en spennende og actionfylt eventyrfilm.
TERNINGKAST: 4 Anmeldt av: Cathrine Sordal
Overopphetet oppfølger
**ANIMASJON/KOMEDIE
"Istid: På Kollisjonskurs"
USA 2016
Regi: Mike Thurmeier
Manus: Michael J. Wilson, Micheal Berg, Yoni Brenner
Norske stemmer: Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, Sven Nordin, Linn Skåber
Aldersgrense: Tillatt for alle**
Et sikkert tegn på at serieforfattere begynner å gå tom for relevante ideer, er at de sender figurene ut på tidsreiser eller ut i verdensrommet. I denne femte (!) "Istid"-filmen kommer fan-favoritten Scrat over et nedfrosset romskip og fortsetter sin desperate nøttejakt der intet ekorn har satt sin fot. Samtidig går livet nede på bakken sin skjeve gang: Den neste generasjonen mamutter planlegger bryllup, dovendyret Sid er giftesykt og jorden trues av en kjempestor asteroide.
En del vil sikkert bli glade bare av å se de velkjente figurene igjen. Men en engasjerende historie bør ingen forvente seg. Og når situasjonskomikken i tillegg oppleves slitsom og dialogen krampegøyal, er det ikke stort igjen som kan forsvare en spilletid på 100 minutter. Man tar seg i tenke på hva alle de gode kreftene i kulissene kunne ha blitt brukt til i stedet for å tyne oppfølgere ut av oppfølgere.
Undertegnede så den engelskpråklige 2D-versjonen av filmen, men dette er et sjeldent tilfelle hvor det er grunn til å savne de norske stemmene. Sid er liksom ikke helt seg selv uten Askøy-dialekten til Dagfinn Lyngbø, og Ray Romano, i rollen som mamutten Manny, er ikke akkurat noen Otto Jespersen.
**TERNINGKAST: 3
Anmeldt av: Roy Søbstad**
Kanskje kommer kongen
**DRAMA/KOMEDIE
"A Hologram for the King"
USA 2015
Regi og manus: Tom Tykwer
Skuespillere: Tom Hanks, Tom Skerritt, Sarita Choudhury, Tracey Fairaway, Megan Maczko, Dhaffer L'Abidine, Jay Abdo, Jane Perry, Khalid Laith, David Menkin, Omar Elba, Michael Baral, Christy Meyer, Janis Ahern, Jon Donahue
Musikk: Johnny Klimek
Aldersgrense: 6 år**
Forretningsmannen Alan Clay (Tom Hanks) er langt hjemmefra. Han har reist til Saudi Arabia for å selge et hypermoderne 3D-kommunikasjonssystem til kongen, men ender opp med å drive rundt i det fremmede landet mens han venter på at et eller annet skal skje. Clay vet at han må dra handelen i land for å beholde jobben og at datterens utdannelse avhenger av at han har en jobb som kan betale for den. Og på Clays rygg vokser noe som kan være en svulst.
Tom Hanks er like god som alltid når han her spiller en lettere utbrent versjon av sin patenterte anstendige middelklasseamerikaner. Men "A Hologram for the King" som helhet – som er adaptert av Tom Tykwer ("Løp, Lola, løp!") fra Dave Eggers sin roman – prøver å gape over for mye. Den sneier innom alt fra kollisjonen mellom vestlig og arabisk kultur til globaliseringen av økonomien uten egentlig å si noe om verken det ene eller andre. Fortellingen er dessuten springende og humoren bare unntaksvis treffende. Og til slutt fisler alt sammen liksom bare ut i en svært konvensjonell kjærlighetshistorie.
Det som kunne ha blitt et friskt og frekt blikk på verden anno 2016, har i stedet endt opp som en halvslapp "Lost in Translation"-variant.
**TERNINGKAST: 3
Anmeldt av: Roy Søbstad**