Det ukarakteristisk mørke omslagsbildetsignaliserer antakelig at Kaia Huuses sjette album er ment som en ny start. Men selv om hun har vært i Stockholm og jobbet med Ola Gustafsson, produsenten til Melissa Horn og Lars Winnerbäck, ville det være synd å si at Huuse fremstår merkbart annerledes. Her finnes ikke spor av verken Horns inderlighet, Winnerbäcks rufsete sjarm eller generell svensk kulhet.

Kaia Huuse lager snarere akkurat den samme veloppdragne – til tider nesten barnlige – visepopen hun alltid har gjort. Mest av alt minner sangene hennes om petiter i en søndagsavis – enkle, passe underfundige, trygt forankret i norsk hverdag.

"Du mister mannen din og huset ditt og bilen din" , lyder det triste anslaget i første spor. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: "Du får tilbake deg selv". Og i spor nummer to har hun fått "tilslag på huset, med au pair og suksess". Men, akk, i-landsproblemene melder seg allerede i refrenget: "Hva skal jeg gjøre med tiden, tiden jeg sparer sånn på?" Punchlinen høres ut som et sånt visdomsord folk pleier å poste på Facebook: "Alt jeg eier er nå".

Og slik fortsetter det gjennom 12 iørefallende, sympatiske og ikke så lite trivielle sanger.

KaiaHuuse_DetEnesteJegVil.jpg