Omkring 75 prosent av verdens befolkning bor i land der myndighetene enten står for eller tillater alvorlige brudd på religionsfriheten. Mange grupper rammes, og kristne aller mest. Times-journalisten Rupert Shortt anslår at 200 millioner kristne lever under trusler (Christanophobia, 2013). Det lett å overse dette i Vesten og Norge der kristendommen er majoritetsreligion, men da overser en et stort globalt problem.
Den sekulære menneskerettighetsorganisasjonen International Society for Human Rights anslo i 2009 at 80 prosent av alle religiøst diskriminerende handlinger i verden var rettet mot kristne. Det er vanskelig å vurdere estimatet som uansett kan antyde noe om omfang. Og problemet er ikke noe nytt:De aller første kristne møtte hard lokal og sporadisk motstand. De største og mest systematiske forsøkene på å stoppe kristendommen i Romerriket startet likevel omkring år 250. Da kunngjorde keiseren at kristne skulle utryddes. Drøyt femti år senere kulminerte kampen mot kristendommen med en velorganisert forfølgelse som varte i flere år. Den førte ikke frem. Kristendommen ble statsreligion og en sentral maktfaktor i Romerriket i 391. Siden har det vært lite kristendomsforfølgelse i størstedelen av Europa når en ser bort fra interne stridigheter og forbud mot andre kristendomsformer enn flertallets.
Forfølgelsene i Japan fra midten av 1600-tallet er et mindre kjent eksempel. Katolske misjonærer kom til landet i 1549, og forfølgelsene satte inn etter omkring hundre år. Misjonærene ble enten utvist eller drept, lokale kristne ble tvangsavkristnet eller henrettet. Noen overlevde i skjul, men kristendommen var offisielt utryddet i Japan i nesten to hundre år før misjon ble tillatt i 1859. Nå er cirka 1 prosent av befolkningen kristne.
Den arabiske våren har blitt en fimbulvinter for kristne i Midtøsten
På 1900-talet satte kommunistiske regimer strenge grenser for religion for å eliminere den. I Sovjetunionen alene mistet flere millioner kristne livet under kommunistepoken. Andre ble fengslet, trakassert, fikk utdannings— og yrkesrestriksjoner, eller ble fratatt oppdragerretten over egne barn. 45.000 kirker ble stengt bare i årene 1920-1939 (Library of Congress 2010).
Før kommunistene kom til makten i Nord-Korea i 1945, ble hovedstaden, Pyongyang, kalt for «Østens Jerusalem» fordi det var så mange kristne der. Svært mange flyktet, og i dag er Nord-Korea det aller vanskeligste landet for kristne. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er. Anslag ligger på mellom 100.000 og 300.000. Av dem sitter kanskje 1/3 i konsentrasjonsleirer (Christianity Today 25.06.2014).
Ifølge forskningsinstituttet PEW Forum (2016) var kristne utsatt for trakassering i 108 land i 2014. PEW hevder at Midtøsten og Nord-Afrika har den strengeste religionslovgivningen og viser mest fiendtlighet mot andre religioner enn islam. Det er ikke trygt å være kristen i noe land fra Marokko til Pakistan. Nord-Korea, Irak, Eritrea, Afghanistan, Syria, Pakistan, Somalia, Sudan, Iran og Libya topper World Watch List 2016 over land der kristne blir mest forfulgt (Open Doors). Det er alvorlig undertrykkelse av kristne i land som India, Kina og Myanmar, men de fleste høyrestrisksjonslandene er muslimske stater som Egypt, Indonesia, Syria, Iran, Saudi-Arabia og Afghanistan. Library of Congress (2014) dokumenterer at åtte land har lover om dødsstraff for frafall fra islam, deriblant Afghanistan, Saudi-Arabia, Sudan og Yemen. De fleste henrettelsene skjer likevel utenfor rettsapparatet. Fjorten andre land i undersøkelsen har religionslover som åpner for staffer som formuestap og annullering av ekteskap.
Den arabiske våren har blitt en fimbulvinter for kristne i Midtøsten, og i Syria og Irak står de i fare for å bli utryddet. IS representerer den største trusselen i regionen. I globalt perspektiv hevder PEW (2016) likevel at det var en liten nedgang i restriksjoner på religion generelt i 2014, selv om religionsrelatert terrorisme økte fra året før.
Derfor burde Norge ta større ansvar for forfulgte kristne som kommer hit
Patriarken av Antiokia, Ignatius Josef III, uttalte nylig at «Midtøstens kristne er glemt, forlatt, til og med forrådt av Vesten». Anklagen rammer også akademia. Mens mange av fortidens forfølgelser er godt belyst, forsker få på forfølgelse nå. Ett unntak er det store, internasjonale prosjekt «Under Ceasar’s Sword» ved universitetene Notre Dame og Georgetown i USA. Her analyserer forskere hvordan kristne i ulike deler av verden reagerer på forfølgelse.
Mange flyktninger og asylsøkere kommer fra land der det er farlig å være kristen. Norge har en tusenårige kristen historie og er kjent for sitt engasjement for menneskerettighetene. Derfor burde Norge ta større ansvar for forfulgte kristne som kommer hit, og for å fronte saken i FN og utenrikspolitisk. Forskningen burde også ta et av samtidens store menneskerettighetsproblemer mer på alvor og tematisere religiøs diskriminering og forfølgelse oftere.