Det er ikke mange årene siden den beste boligrenten i bankene lå på seks-syv prosent. Nå er nivået det halve – og renten er fortsatt på vei ned.

Det er derfor lurt å utnytte det lave rentenivået på beste måte. Den som gjør de smarte valgene i dag og unngår tabber, er vinneren når rentene en dag går opp.

Unngå disse fem tabbene:

1 Avdragsfrihet på lånet. Dette er en sikkerhetsventil dersom du en periode har en presset økonomi. Rekordlav rente letter så mye på presset at de aller fleste fint bør klare å betale avdrag nå. Det blir nemlig ikke lettere når renten stiger. Spar derfor denne sikkerhetsventilen til du virkelig trenger den.

2 Null sparing. Jeg har ofte hørt folk si: «Vi har ikke råd til å spare, for vi har så mye lån.»Egentlig er det motsatt. Har du stort lån, har det aldri vært lettere å spare enn nå. For å få lån må du ha råd til å betale en rente på opp mot ti prosent. Ta noen av de sparte rentekronene og sett dem heller inn på en sparekonto eller plasser dem i aksjefond.

3 Bruke opp pengene. Mange merker knapt at lave renteutgifter har gitt dem bedre råd. Rentegevinsten forsvinner i «det store sluket» hver måned. Faren ved et økt forbruk er at det er så lett å venne seg til det. Knapt noe er vanskeligere å venne seg av med når du senere må kutte. Den som ikke bruker opp alt, men legger noe til side hver måned, slipper dramatiske endringer i forbruket når renten en dag stiger.

4 Godta bankens rente. Sjekk heller om du kan få en enda lavere rente. Har du betalt en del ned på lånet og boligen har steget i verdi, kan det hende at du skal ha bankens beste rente. Den får du vanligvis ved mellom 75 og 60 prosent låneandel av boligens verdi. Sjekk også med andre banker, eller Statens Pensjonskasse hvis det er aktuelt for din familie.

5 Ingen plan for pengene. Regn ut hva du sparer i forhold til et normalt rentenivå. 2,5 prosent lavere rente enn normalt betyr ca. 2000 kroner mindre å betale pr. måned for hver million du har i lån. Lag en plan for hva du vil gjøre med disse pengene. En god plan kan bestå av ekstra avdrag, ekstra sparing og en pott til ekstra forbruk.

okonomi@aftenposten.no