— Politiet regner begge sakene som oppklart og ønsker å kjøre saker på de mistenkte gjerningsmennene, slår påtaleleder Terje Skaar i Agder-politiet fast.
Men Polen utleverer ikke egne borgere til Norge. Vi har ikke tilsvarende samarbeid som i EU.
— En polakk blir utlevert til Tyskland, men det skjer ikke til oss, slår politiinspektør Odd Skei Kostveit fast.
I mange år har han jaktet på mobile vinningskriminelle som sjef for Grenseløs-prosjektet. Han er ikke ukjent med problemstillingen til Agder-politiet.
— Jeg har sagt tidligere at dette er med på å gjøre Norge ytterligere interessant for de kriminelle bandene. Og vi er en stor nok honningkrukke, slik som vi bor spredt med store verdier, sier Kostveit.
Kuttet hull i taket
Om morgenen mandag 6. oktober 2014 låser en ansatt på Pippin opp gitteret til butikken på Sørlandssenteret i Kristiansand.
Inne blir han møtt av et forferdelig rot. Esker til iphoner og ipader er revet ut av hyllene og ligger hulter til bulter. Innholdet er borte.
Les også:
Frekke tyver på Apple-slang på Pippin
I løpet av helgen har tyver tømt butikken for Apple-produkter til en innkjøpsverdi av én million kroner. Men hvordan kom de seg inn — og ut igjen?
Svaret er gjennom å lage et hull i taket. Trolig har de firt seg ned og opp igjen, og stukket av med tyvegodset. Uten at alarm ble utløst eller kamera har fanget dem opp. Ingenting av det var montert.
Kunde sporet telefon
Men få dager senere kommer de første elektroniske sporene. En kunde som har levert inn sin mobiltelefon til reparasjon i butikken, skrur på tjenesten «Find my iphone» hjemme. Et kart over den polske kystbyen Gdansk dukker opp og et lys blinker der mobilen befinner seg.
Gjennom sin etterforskning sporer også politiet ipader og iphoner fra Pippin til samme land og by. Utstyret tas i bruk innenfor korte avstander i Gdansk. Noe blir også sporet til Russland.
De neste månedene analyserer etterforskerne i Agder informasjon om biler som har kjørt gjennom bomstasjonene i området rundt Sørlandssenteret. De ser også gjennom mange timer med videoopptak fra senteret og andre steder.
Reiser ned til Polen
Det omfattende arbeidet gir resultater. Politiet mener de har bevis på at det var minst to gjerningsmenn som stod bak Pippin-tyveriet. De sikter to polakker på 30 og 35 år.
Mennene bor der sporingen viser at tyvegodset har vært i bruk. I samme område i Gdansk bor en person politiet mener er heleren i saken.
En etterforsker og en politijurist fra Agder reiser ned til Polen. De får til et samarbeid med polske kolleger som ransaker flere steder i håp om finne tyvegodset. Men så langt er ingenting kommet til rette.Polske straffemyndigheter har ikke siktet mennene. Påtaleleder i Agder-politiet, Terje Skaar, vet ikke hvorfor. Så lenge Polen ikke utleverer egne borgere til Norge, må de ikke svare for anklagene.
Håper på retur
— Vi ønsker selvsagt å straffeforfølge personer for denne type forhold når vi mener å ha tilstrekkelig bevismessig dekning for domfellelse, sier Skaar.
Han sier politiet står igjen med to muligheter: Vender de tilbake til Norge, vil de bli pågrepet. De kan også pågripes i et land utenfor Polen som Norge samarbeider med.
Blir de pågrepet i New Zealand har vi ikke råd til å hente dem.
— Det er selvfølgelig et kostnadsspørsmål. Blir de pågrepet i New Zealand har vi ikke råd til å hente dem, sier Skaar.
- At de kommer til Norge igjen er vel ikke så sannsynlig?
— Det er vanskelig å svare konkret på det, men vi har saker hvor utenlandske gjerningspersoner reiser ut av Norge, kommer tilbake og blir pågrepet da, sier Skaar.
Fortvilet butikkeier
Daglig leder i Pippin, Elin Krumm, er veldig godt fornøyd med Agder-politiets innsats i saken. Men hun er fortvilet over at de som tømte butikken hennes ikke blir straffet.— For vår del er det utrolig kjedelig at man blir utsatt for en forbrytelse og så får det ingen konsekvenser for dem som står bak. Også for samfunnets del er det generelt veldig dumt at det blir problematisk å få straffeforfulgt noen så snart de er ute av landet. I dag er det jo veldig enkelt å ferdes over grensene, sier Krumm.
Butikken på Sørlandssenteret var kun sikret med gitter foran inngangen. Nå er det montert både alarm og overvåkningskamera inne i butikken.
— Det var utenkelig at man skulle ta seg inn gjennom taket på senteret, sier Krumm.
Flere på ferde
Polakkene fra Pippin er ikke de eneste fra Gdansk politiet mener har vært på ferde på Sørlandet.
Litt over klokka halv to natt til søndag 6. april 2015 går alarmen i minibanken i Lillesand senter på Tingsaker. En vekter fra Securitas rykker ut, men kjører til Lillesands sparebanks lokaler i sentrum. Der er det helt stille.
Les også:
Securitas rykket ut til feil adresse da alarmen gikk
I mens har to menn festet stropper rundt minibanken i senteret. Med en stålvaier festet til en bil drar de minibanken tvers gjennom inngangsdøren av glass.
Lenger kommer de ikke. Formiddagen etter ser tilfeldig forbipasserende en forlatt minibank ligge utenfor senteret og ringer politiet.
Pengene er i behold, men det mislykkede innbruddet fører til skader på flere hundre tusen kroner.
Les også:
Forsøkte å stjele minibank fra kjøpesenter
Samme metode
En drøy måned senere skjer det samme på Sørlandssenteret i Kristiansand. Like før halv to natt til fredag 15. mai går alarmen.
Da vekterne kommer står en Volkswagen Transporter med lysene på inne i senteret. Den er stjålet fra et firma i Kristiansand og kjørt tvers gjennom inngangsdøren ved G-Max.
Minibanken til Nordea er rykket løs fra de kraftige festene. Den ligger på skrått halvveis inne i bilen. Gjerningsmennene har trolig hatt det travelt med å komme seg bort. De har ikke fått med seg noen penger, men skadene på bygget er store.
Politiet mener det er en sammenheng mellom innbruddsforsøkene. Ved hjelp av grundige analyser av elektroniske spor, bompasseringer og taktisk etterforskning blir to polske menn siktet og etterlyst.Begge er fra Gdansk. Den ene er født i 1988, den andre i 1979. I 2010 ble førstemann dømt for tyveri av bil og motorsykkel i Kristiansand tingrett.
— Ikke forgjeves
Agder-politiet satte ned et eget team for å etterforske Pippin-innbruddet og forsøkene på minibanktyveri. Nå kommer de trolig ikke lenger.
- Er arbeidet forgjeves?
— Nei, det er det ikke. Det har en verdi i seg selv å finne ut hvem som er gjerningspersonene, selv om vi, per i dag, ikke har klart å føre sakene for retten, sier påtaleleder Terje Skaar.
- Hvor ofte oppleves denne problemstillingen?
— Vi har noen tyverisaker i året som vi antar øst-europeiske kriminelle står bak og som vi ikke får ført for retten fordi vi ikke får pågrepet dem. Men det er sjelden saker av denne alvorlighetsgrad, sier Skaar.
- En brems
Odd Skei Kostveit leder Grenseløs-prosjektet, et samarbeid mellom flere norske politidistrikter. Han har flere ganger satt fingeren på utleveringsproblematikken.
- Det er absolutt en brems for oss i politiet, sier politiinspektøren.
- Vet de kriminelle at de slipper unna, bare de er raskt ute av landet igjen?
— Noen vet det, sier Kostveit.
Han sier det er en mulighet for å oversette saken og føre den i de siktedes hjemland under deres straffelov.
— Men det er ekstremt kostbart og ikke særlig effektivt, sier Kostveit.
Hadde Norge vært medlem i EU ville de mistenkte blitt utlevert.
— Jeg vil si at det er politikernes ansvar å sørge for at vi har de samme mulighetene for effektivt politisamarbeid som de har innad i EU, sier Odd Skei Kostveit.
Les også:
Mobile vinningskriminelle i katt og mus-lek med politiet
Avtale foreligger, men er ikke trådt i kraft
Allerede i 2006 ble det forhandlet fram en avtale med EU om overlevering av egne borgere ettersøkt for kriminalitet.
Ti år er altså gått siden avtalen var klar. Den er mellom EU, Island og Norge og har likhetstrekk med EUs rammeavgjørelseom europeisk arrestordre.
— Norge og de fleste EU-land har inngitt de nødvendige erklæringer for at avtalen skal kunne tre i kraft, men noen få land mangler ennå. Fra norsk side er Justis- og beredskapsdepartementet i tett kontakt både med EU og de aktuelle medlemslandene for å forsøke å finne en løsning som kan gi en rask ikrafttredelse, skriver Tonje Torsgard, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post til Fædrelandsvennen.
I dag er Norge og alle EU-landene, herunder Polen, tilsluttet Den europeiske konvensjon om utlevering. I tillegg har Schengenkonvensjonen enkelte supplerende bestemmelser om utlevering.
— I medhold av Den europeiske konvensjon om utlevering er det mulig å ta forbehold mot utlevering av egne borgere. Mange land har tatt dette forbeholdet, blant annet både Norge og Polen, skriver Torsgard.
To siktet etter sjokkbrekk
Politiet: - Virker nøye planlagt
Sjokkbrekk på Sørlandssenteret i natt
Fester vaier i minibanken og drar den ut etter bilen