Allerede før nominasjonsvalgene tirsdag kveld meldte flere nyhetsbyråer at Hillary Clinton i realiteten hadde vunnet nominasjonskampen mot Bernie Sanders. Hun hadde da samlet mer enn halvparten av delegatene på landsmøtet bak seg.

Etter at hun har vært med i amerikansk politikks øverste divisjon i nærmere tre tiår, er det lett å overse det historiske i hennes seier. For første gang har et av de to store partiene i USA nominert en kvinne som sin presidentkandidat. Det er svært viktig symbolsk, både for kvinner i USA og over hele verden.

Men nettopp fordi hun har vært med på toppen så lenge, er hun svært omstridt. Få andre politikere vekker sterkere antipati hos velgerne enn Hillary Clinton. Hun assosieres med en fikse og trikse-kultur og med de mange stridighetene og skandalene fra Bill Clintons presidenttid. Mange forbinder henne også med politikere som endrer mening for å oppnå politisk gevinst.

Likevel er hun klar favoritt til å vinne valget i november. Det er det da også all grunn til å håpe at hun gjør. Først og fremst på grunn av hennes politiske standpunkter i viktige saker som har med internasjonalt samarbeid å gjøre, kampen mot klimaendringer og økt innsats mot fattigdom og økende sosiale forskjeller i USA.

I tillegg er motkandidaten et politisk mareritt. Mange — særlig hans republikanske partifeller - trodde at Donald Trump ville endre seg da han sikret seg nominasjonen. Det har han ikke gjort. I begynnelsen av denne uka har han nok en gang høstet avsky og fordømmelse fra egne partifeller for å ha sagt at en navngitt dommer ikke kan være upartisk fordi han har meksikansk bakgrunn. «Rasistisk» er bare én av karakteristikkene som har kommet fra republikanske ledere.

Så er det riktig at Trump vant primærvalgkampen mot nettopp partieliten. Men han trenger den med seg om han skal ha mulighet til å kjempe jevnbyrdig mot Hillary Clinton i presidentvalget. Særlig fordi han i utgangspunktet har provosert så mange viktige velgergrupper som kommer til å mobilisere mot ham, som afroamerikanere, latinamerikanere og kvinner.

Slik det nå ser ut , er det sjansene gode for at USA får sin første kvinnelige president.