Høyesterett var splittet i saken. Tre dommere støttet Se og Hørs anke, mens to ville opprettholde dommene fra tingretten og lagmannsretten der Se og Hør ble dømt til å betale paret en erstatning på 150.000 kroner.Tirsdag avgjorde Høyesterett at Se og Hør ikke gjorde noe galt da de tok bilder under parets bryllup på en holme på Tjøme for rundt tre år siden.

«Reportasjen innebærer ikke en rettsstridig krenking av privatlivets fred», fastslår flertallet.

Ingen av partene ble tilkjent sakskostnader.

Privatlivets fredSpørsmålet i saken er om bladets omtale av bryllupet i 2005, og bildene fra det, krenket privatlivets fred etter straffelovens paragraf 390. Flertallet av dommerne slår fast at det ikke forelå noen samfunnsmessig grunn til å trykke artikkelen, og slår fast at den hadde preg av «klar underholdning». Det slås også fast at vernet av privatlivet ikke er svakere for personer som er kjent fra kulturlivet enn det er for andre.

Mindretallet vurderer avveiningen mellom hensynet til personvernet og ytringsfriheten på en annen måte og konkluderer med at privatlivets fred er krenket.

De to dommerne mener Se og Hør har gitt en rekke meddelelser om personlige forhold både i tekst og bilde. Mindretallet mener at vernet om privatlivet også gjelder for steder som er offentlig tilgjengelig.

— En klok avgjørelse Hvis Høyesterett hadde dømt Se og Hør i saken om trykking av bryllupsbilder, ville det snart ikke være noe norske medier kunne ta bilde av på offentlige steder, mener Presseforbundet.

— Det er en klok avgjørelse. Den følger det som har vært praksis både etisk og rettslig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Han mener det at Høyesterett ikke gir ekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther medhold, gjør at dommen ikke vil få spesielt mye å si for norske medier.

— En viktig seier for norske pressefolk, konkluderer sjefredaktør Harald Haave i Se og Hør.

— Gjennom denne dommen har flertallet i Høyesterett tatt vare på betydningen av et åpent samfunn. Hadde vi ikke nådd fram, ville det betydd en privatisering av det offentlige rom som kunne ha ført til store begrensninger i dekningen av stort og smått fra kulturlivet, sier sjefredaktøren til NTB.

(©NTB)