I studien, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), kommer det fram at menneskets beste venn har utviklet menneskeaktige muskler i øyebrynene som gjør at hundene kan gi mennesker bedende blikk.
Forskerne har sett på dagens hunder og sammenlignet dem med ulver, som hundene stammer fra. Forskerne filmet blant annet to minutter lange videoklipp med samhandling mellom hunder og et fremmed menneske, før de gjorde det samme eksperimentet med ulver. Forsøket ble gjort for å se hvor mye dyrene bruker musklene rundt øynene.
I studien konkluderer forskerne med at de fleste hunder har to muskler rundt øynene, som beveger seg med høy intensitet når hundene ser på mennesker.
– Det får øynene til å se større ut, lik spedbarns øyne. Bevegelsen fører til en kjærlig reaksjon hos mennesker, sier professor Anne Burrows ved Universitetet i Pittsburgh, som er en av forfatterne bak studien.
Siden musklene rundt hundenes øyne er sterke, mens de ikke er sterke hos ulvene, tolkes det av forskerne som at evnen er utviklet av hundene over tid.
Forskerne har flere hypoteser for hvorfor hundene har utviklet øyebrynsmusklene. En av dem er at mennesker retter blikket mot øvrige deler av ansiktet, en annen er at øyebrynsbevegelser kan være en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker og hunder.
En tredje hypotese er at bevegelser i øyebrynene gjør at den hvite delen av hundeøynene vises – noe mennesker finner appellerende hos dyr.
Det er imidlertid forskjell på hunderaser. Sibirsk husky har for eksempel bare én av de to musklene i øyebrynene. Årsaken kan være at dette er gammel hunderase, og kanskje den rasen som ligner mest på de første hundene.
Forskerne undersøkte fire ulver og seks hunder. Det lave antallet utgjør en svakhet ved studien, men ifølge forskerne er det et godt grunnlag for en større studie i framtiden.