Håpet var lysegrønt da Barack Obamavant det amerikanske valget i 2008. I Europa var man svært tilfreds over USAs progressive valg og over å bli kvitt republikaneren George Bush. Obama fikk Nobels Fredspris året etter, tildelingen kom midt under den største militære amerikanske offensiven i Afghanistan noensinne. Allerede da ringte varselbjellene. Og Obama, som er den første mørkhudede presidenten i USA, noe som i seg selv ble sett som en seier av mange, brukte sin Nobel-tale til å forsvare amerikansk militærbruk og krigsfilosofi. Den har han vært usedvanlig tro mot siden.

Bush blir rene søndagsskolegutten

Under Obamas berømte Kairo-talei juni 2009 ytret han ønske om å bidra til et nytt og bedre forhold mellom USA og muslimske stater. Siden har Obama, ifølge CNN, angrepet flere land enn noen annen amerikansk president før ham. Bush blir rene søndagsskolegutten i forhold. Listen er lang: Afghanistan, Irak, Libya, Somalia, Jemen, Pakistan og nå sist, Syria. Ifølge Global Research har ingen president brukt mer penger på militær opprustning.

Hanne Nabintu Herland

Parallelt betegnes Obama, ifølge Infowars, som den mest raseorienterte presidenten i USA. Under hans regjeringstid har de etniske konfliktene eksplodert i opptøyer, rasehat og i et konfliktnivå mellom svarte og hvite som det er lenge siden USA har opplevd. Ulikhetene mellom fattig og rik er også verre i USA under Obama enn under Bush, ifølge en ny undersøkelse fra Berkley-universitetet.

Obama har gått mye lenger enn Bush i å støtte de super-rike, latt grådige banker slippe unna med maktmisbruk. Han har slått hardere ned på varslere enn noen annen amerikansk president og har gått betydelig lenger i overvåkning av egne borgere samt hemmeligstempling av statlige dokumenter. Med Obama kom også den massive bruken av droner. I Jemen alene viser undersøkelser at 57 av 82 drepte var sivile, ifølge The Washington Post.

Elitestyrt ettpartistat

Det USA vi kjente i gamle dager med kampen for individets frihet, likeverd og desentralisert statsmakt er i alvorlig stagnasjon. Noam Chomsky, en av USAs mest kjente intellektuelle og verdens mest siterte forsker innen humaniora, går så langt som å hevde at USA ikke lenger er et demokrati, men en elitestyrt ettpartistat. Han mener at landet har utviklet seg til et oligarki med pengesterke eliter, både på høyre og venstresiden som styrer på vegne av, og ofte på tross av, folkets interesser. En nylig studie fra Princeton-universitetet kommer til samme konklusjon. Hele 74 % av den amerikanske befolkningen er imot en ny krig i Midtøsten, ifølge Public Policy Polling. Likevel går Obama på ny til krig både i Syria og Irak. Folkets vilje teller skremmende lite i USA.

Folkets vilje teller skremmende lite i USA.

Obamas støtte til rebeller i Syria foregår uten FNs Sikkerhetsråds mandat, er grunnlovsstridig og uten mandat fra Kongressen. Jussprofessor Bruce Ackerman ved Yale universitetet påpeker at intet George Bush gjorde lar seg sammenligne med Obama hva gjelder eneveldig, imperialistisk elitistisk overmot. Bush søkte kongressens mandat både for krigen i Afghanistan og Irak. Obamas mangel på respekt for USAs konstitusjonelle forordninger representerer et dramatisk brudd med USAs tradisjoner.

Støtter Assad

Som om ikke dette var nok, bryter USA internasjonal lov ved å bombe en nasjon som Syria uten samtykke fra landets myndigheter. At alawittiske Bashar al Assader demokratisk valgt og ved forrige valg fikk over 88.7 % av stemmene, spiller heller ingen rolle for USA. NATOs egne tall viste at over 70 % i Syria støtter Assad. Prosessene inne i Syria har vært bemerkelsesverdige. Mange av Assads tidligere politiske opponenter som først støttet opprøret mot ham, har nettopp sluttet seg til Assad etter å ha sett hvorledes sunni-jihadister nådeløst har slaktet ned minoriteter i Syria nå i tre år. Også Israel har, ifølge The Times of London, uttrykt at det er bedre å beholde sekulære og høyst feilbarlige Assad enn å gi islamistgrupper som barbariske ISIS råderett i landet.

USAs respekt for nasjonale staters suverenitet og FNs folkerett er lik null.

USAs respekt for nasjonale staters suverenitet og FNs folkerett er lik null. At sekulære Assad regnes som den kristne minoritetens forsvarer er informasjonsbiter som ikke fenger i USAs politisk korrekte medier. Anklagene mot Assad om bruk av kjemiske våpen har heller aldri blitt verifisert.

I Henry Kissingerssiste bok, World Order påpekes det at amerikansk politikk har latt seg fenge av en ideologisk tro på «innføring av demokrati og menneskerettigheter gjennom militære midler» ville løse Midtøstens utfordringer. Man har engasjert seg i idealistiske korstog uten respekt for virkeligheten på bakken.

Resultatet av USAs bidrag til regimeendringer er at alt er blitt mye verre. Det kan være klokt å følge Kissingers råd om en reorientering mot politisk realisme som premiss for en reetablering av den nå truede verdensfreden.