I går skjedde to ting ganske samtidig, begge er med på å bestemme hvor store lønnstillegg vi får i år. Samtidig med at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem sin oversikt over fjorårets lønnsoppgjør, møttes LO-sekretariatet for å diskutere årets forhandlinger.

Hva kommer LO til å kreve i år?

Gode LO-kilder sier at det kan bli snakk om å kreve at bare lavlønnsbransjer skal få økt kjøpekraft i år. LO-ledelsen har gjort så godt den kan for å snakke ned forventningene.

For andre grupper kan det maksimalt bli snakk om en lønnsvekst på linje med prisveksten. Den er anslått til 2 1/4. Det såkalte overhenget (tillegg gitt sent i fjor som først kjennes i lønningsposen i år), lokale forhandlinger og ansiennitetstillegg kan fort gi like høy lønnsvekst som prisstigningen.

Hvorfor er fagbevegelsen såpass forsiktig?

Fallet i oljeprisen og problemene i landene rundt oss er grunnen til at lønnsveksten må stanses. Bedriftene som er tilknyttet oljenæringen må bremse for å beholde oppdragene sine. Det betyr at motoren som har drevet den særnorske lønnsveksten ikke trekker lenger.

LO-ledelsen har gjort mye for å dempe forventningene. Den håper på en fornuftig avvikling av de siste årenes særnorske lønnsfest, slik at man slipper både en kaotisk oppvask og ødeleggende bakrus.

Da jubler vel arbeidsgiverne?

Før fjorårets lønnsoppgjør krevde arbeidsgiverne i NHO at lønnsveksten måtte ned under 3 prosent. Det ble møtt med oppgitt latter i fagbevegelsen. Etter meklingen i industrien anslo LO og NHO veksten til å bli på 3,3 prosent.

I går kom fasiten, og arbeidsgiverne var ikke langt unna målet sitt. Lønnsveksten ble på 3,1 prosent.

Men NHO er redd for LOs prioritering av de lavlønte. Arbeidsgiverne mener at bransjer som reiseliv, renhold og andre med lave lønner også har liten lønnsevne. Lavlønnsbransjene vil protestere kraftig om de må "betale for at de andre skal få et forsvarlig oppgjør".

Går forhandlingene til megling, er det denne profilen de ikke blir enige om.

Hvem var vinnere og tapere i fjor?

Statistikken fra TBU viser at varehandelen "vant" og lærerne "tapte", men det er mer statistikk enn realiteter.

Lønnsveksten i varehandelen er på 3,5 prosent, men det skyldes trolig at flere funksjonærer er med i statistikken. Lærerne ser ut til å ha en lønnsvekst på 2 1/3 prosent. Men de fikk tilleggene sine først etter at streiken var avblåst, slik at også dette bildet blir skjevt.

Fjorårets lønnsvekst er uvanlig jevnt fordelt, men ansatte i helsevesenet, kommuneansatte og industrifunksjonærer kom godt ut.

Hvordan virker den svake kronen inn på oppgjøret?

I utgangspunktet kan kronekursen dra i motsatt retning av oljeprisen. Billigere krone gir industrien og turistnæringen økt konkurransekraft.

Men kilder i LOs industriforbund sier at de ikke tør å kreve mer på et slikt grunnlag. De er redde for at krona styrker seg igjen.