Størja var så rask at Salvesen ikke rakk å ta et skikkelig bilde av den enorme fisken, som han observerte den 21. august. Nøttestad sier likevel han kan se det er makrellstørjer ut i fra måten de «romsterer» i overflaten når de jakter.

— Først skjønte jeg ikke helt hva slags fisk det var for de kom ikke helt oppe av vannet, men jeg skjønte de var ute etter makrellen. Jeg så et himla plask, men fisken var så kjapp at jeg aldri fikk tatt et godt bilde, sier yrkesfisker Frank Salvesen fra Flekkerøya.

Han har fisket til og fra siden 1987, men aldri sett en lignende skapning i sørlandske farvann. Først trodde han det var snakk om delfiner, men så det var en langt større fisk da gruppa på fem-seks fisk kom til overflaten.

— Jeg så siden på de ene helt klart, og jeg hadde ikke klart å favne rundt den. Den ene var i tillegg markant større enn de andre. De minste veide sikkert en 80-90 kilo, den største var en «svær dræber» på 250 kilo. Jeg er helt sikker på at det var tunfisk, sier Salvesen.

Blir vanligere

Forsker ved havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad, er mildt sagt glad over nyheten om at tunfisken, eller makrellstørja som den største typen tunfisk egentlig heter, har inntatt Sørlandet.

— Dette er sjeldent, men vil nok bli vanligere og vanligere med årene, sier Nøttestad.

Det er bare en drøy uke siden Marius Endresen også fikk en tunfisk i sildegarnet. Det var en betydelig mindre fisk på 2,2 kilo.

Han omtaler observasjonen som en skikkelig gladnyhet. For etter at man på 50- og 60-tallet drev fiske i stor stil på giganten, har den vært svært sjelden å se i Norge.

— Dette er den mest verdifulle fisken vi har på kloden, det gjør at det har vært storindustri å fiske etter størja. Så lenge prisene er så høye som nå, har det ført til et voldsomt press på bestanden. Den atlantiske tunfiskkommisjonen, ICCAT, tok skikkelig tak i dette i 2006. De så at man må gå hardt til verks for å bekjempe overfiske, sier Nøttestad.

Strengere regulering

Kommisjonen jobbet for fire ting, ifølge forskeren: Redusere fangstkvotene, føre en tettere kontroll på land og på sjøen, strengere periodiske og geografiske begrensninger i tillegg til å jobbe for et regelverk hvor man straffes for å bryte reguleringene. Det ser ut til å bære frukter, sier Nøttestad.

— Det er veldig positivt for makrellstørja og ICCAT. En økende bestand trenger større plass, og når vi observerer makrellstørja i våre farvann, betyr det at bestanden er økende og blir mer robust. Dette viser at den innsatsen som er gjort fungerer.

Trekkfisk

Størja er en trekkfisk, det er den største og raskeste av alle beinfisker. Det har blitt fanget Makrellstørjer på over 680 kilo og det er gjort beregninger på at fisken kan oppnå hundre kilometer i timen. Kjøttet er også svært eksklusivt. Man kan se medieoppslag der fisken har blitt solgt for 45 000 kroner kiloen.

— Man har gjort flere enkeltobservasjoner av den de siste to-tre årene, og det tyder på at makrellstørja kommer opp i våre farvann i stadig større grad. Størja vandrer over enorme avstander. De gjentar også ofte vandringsmønsteret basert på læring. Vi har en teori om at eldre fisk trekker med seg yngre fisk. Er det bra med mat langs kysten i Norge ett år, er det godt mulig de trekker med seg andre fisk året etter, sier Nøttestad.

For ordens skyld: Til tross for Størjas skremmende fysiske fremtoning, har vi forskerens ord på at den ikke er farlig.

— Selv om den ikke er farlig for oss, er den livsfarlig for makrell og andre fiskearter som den nå beiter intenst på langs kysten vår, sier Nøttestad.