Forstå det den som kan. Melkeprisene over hele verden faller som en stein og det har ingenting å si for norske meieriprodukter. Heller ikke importert yoghurt og ost blir påvirket, ser det ut som.
Men Grandiosaen og annen norsk frossenpizza kan bli billigere.
Det er for tiden overproduksjon av melk— og melkeprodukter i verden, særlig i Asia. De internasjonale melkeprisene har dermed falt med rundt 50 prosent det siste året, mens melkeprisen i Europa har falt med 18 prosent, viser statistikk fra EU.
Samtidig opplever vi her i landet at bøndene aldri før har fått bedre betalt for melken de leverer til meieriet Tine. I fjor fikk de i gjennomsnitt 5,28 kr betalt for hver liter. Til sammenligning får bøndene i Sverige 3,23 svenske kroner for sin liter med melk.
— Dette skyldes først og fremst norsk landbrukspolitikk. Jordbruksavtalen, markedsreguleringen og tollvernet skaper forutsigbare rammevilkår for landbruket i Norge. Det er grunnen til at vi greier å ha den prisen til bonden vi faktisk har, sier seniorrådgiver Hans Kjetil Bjørnøy i Landbruksdirektoratet.
Se hvordan det står til med norsk melkeproduksjon her (saken fortsetter under videoen) :
Hvorfor får «Rimi-Hagens» Orkla statsstøtte?
Totalt får Orkla årlig 100 millioner kroner i såkalt prisnedskriving fra den norske stat.
Hvorfor er det slik, når Orkla har gått med 13 milliarder kroner i samlede overskudd de siste fem årene?
Svaret kallesRÅK-ordningen, og er en tilskkuddsordning for norske produkter med norske landbruksråvarer som skal konkurrere mot internasjonale produkter i Norge. Et typisk eksempel er Orklas Pizza Grandiosa.
De bruker dyre norske råvarer i sin pizza, blant annet ost. Ute i frysediskene ligger de side ved side med pizzaen fra Dr.Oetker fra Tyskland, laget med europeisk ost til en langt billigere penge.
Skattepenger til pizzaens unnsetning
For at Grandiosaen skal være konkurransedyktig mot den tyske pizzaen, betaler norske myndigheter et tilskudd til Orkla, såkalt Råvarepriskompensasjon (RÅK). Denne blir justert årlig, sist gang rett før jul. Siden den gang har prisene falt ytterligere, mens Orkla hevder at tilskuddet ikke er justert tilsvarende.
— Hvis prisforskjellen mellom Norge og EU øker, justerer vi opp tilskuddet. Dette tilskuddet vil dekke opp for en forverret konkurransesituasjon, sier seksjonssjef Jens Tjentland i Landbruksdirektoratet.
- Med andre ord, da vil pizzaen bli billigere?
— Ja, det stemmer i teorien, sier Tjentland.
Men stemmer det i praksis? Orkla hevder at med dagens prisbilde, har deres konkurransekraft blitt svekket, fordi myndighetene ikke har tatt hensyn til den voldsomme prisnedgangen da de fastsatte satsene før jul i år.
— Den internasjonale melkeprisen har betydning for konkuransekraften til Grandiosa. Men hvor mye endringene betyr for prisnedskrivning er det landbruksdepartementet som bestemmer, sier konserndirektør for kommunikasjon Håkon Mageli i Orkla med et klart stikk til myndighetene.
Får mer enn før, men vil ha enda mer
Han sier at Orkla har fått mindre tilskudd for hver produserte pizza nå enn de gjorde i fjor, selv om de totalt sett har fått økt tilskudd.
— Det stiller vi oss undrende til, gitt situasjonen i EU-markedet. Vår konkurransekraft er svekket, hevder Mageli og fortsetter:
— Det store fallet i de internasjonale melkeprisene kom som en overraskelse på mange, også på norske myndigheter.
I brevet der Landbruksdepartementet fastsetter satsene står det at meierimarkedet i Europa er i en spesiell situasjon og at satsene for 2015 ikke gir fullverdig kompensasjon slik de er i dag. Imidlertid åpner de for ekstraordinære justeringer i løpet av året, og de skriver også at over- og underkompensasjon jevner seg ut over tid.
— Vi godtar at vi bommer. Dette går litt begge veier, sier Tjentland.
Han legger til at det er mange faktorer som spiller en rolle i dette regnestykket i tillegg til råvarepriser, blant annet kronekursen og hvor mye som selges av de ulike varene. Bevilgningene blir gitt i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Tjentland ser heller ikke bort fra at departementet kan endre satsene i løpet av året dersom de får en henvendelse om det.
Orkla får 100 millioner i tilskudd fra staten
Mageli i Orkla mener at prisene internasjonalt ofte endrer seg raskere enn departementet justerer sine tilskudd.
Også andre varer som inneholder meierivarer, som for eksempel sjokolade, kan få ekstra støtte i forbindelse med at melkeprisene i utlandet faller.
- Orkla er gjennom merkevaren Nidar også storprodusent av sjokolade. Burde sjokoladen også bli billigere?
— De tre viktigste ingrediensene i sjokolade er kakao, sukker og tørrmelk. Kakao er den viktigste råvaren prismessig, og den har steget den siste tiden. Samtidig har valutakursen mye å si for prisene våre. Landbruksdepartementet bestemmer Råk-tilskuddet. Det er dagligvarekjedene og deres profilhus som fastsetter prisene til forbrukerne, sier Mageli.Da Orkla la frem resultatet sitt i begynnelsen av februar, sa de til Aftenposten at de forventet dyrere mat i tiden fremover. Årsaken til det er den svake norske kronen.
Neppe billigere yoghurt
Men hva med meierivarene, da? De siste årene har importen av yoghurt skutt i været. En av de store aktørene her er Synnøve Finden med sin greske yoghurt. Men de tviler på at yoghurten deres blir billigere med det første.
— Melkeprisen i Hellas er blant de høyeste i Europa og har ikke fulgt resten av Europa i fallet, så vi ser ikke for oss noe billigere yoghurt i nær fremtid, sier Bodd.
Mens melkeprisen i EU i gjennomsnitt har falt 18 prosent, har prisene i Hellas falt med 5 prosent.
- Det er likevel en del lavere melkepris i Hellas enn i Norge. Hvorfor gjenspeiler ikke det seg i prisen?
— Vi kjøper et ferdig produkt i Hellas og importerer det. Så kommer tollavgiften på toppen. I tillegg har myndighetene gjort det mindre attraktivt å importere yoghurt, så dette er mer komplisert enn som så, sier Jan Bodd, eier og administrerende direktør i Scandza, selskapet som eier Synnøve Finden.
Importerer tonnevis med ost
I tillegg til yoghurt, importerte vi ca. 10.000 tonn ost i 2014. Omregnet i melkeforbruk dreier det seg om opp mot 100 millioner liter melk. Til sammenligning importerte vi ca 7500 tonn yoghurt, tilsvarende rundt 8 millioner liter melk.
- Da kan vi vel forvente oss billigere importert ost i fremtiden?
— Matkjedene bestemmer selv prisene de vil selge osten for. Landbruksdirektoratet kan ikke legge noen føringer for dette, sier Bjørnøy.
Rema 1000 og Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny og Spar, er store importører av ost til Norge. Rema 1000 vil ikke si noe om hva internasjonalt lave melkepriser betyr for deres osteimport.
— Vi har osteprodukter som er lagret alt fra et par dager, eksempelvis ferskost, til to år i vårt sortiment. Dette, kombinert med langsiktige avtaler, gjør at umiddelbare endringer i spotmarkedet ikke nødvendigvis gir umiddelbar utslag på pris i butikk, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.
Hun legger til at den norske valutaen har svekket seg radikalt de siste månedene.
Hver gang du tar et glass melk, bidrar du til storpolitikk på fem områder