— Dette kommer jeg til å følge opp. Jeg vet ikke på hvilken måte, men jeg tenker i alle fall at jeg skal skrive en kronikk, sier samfunnsdebattant Nina Karin Monsen.

Tirsdag skrev Fædrelandsvennen om hennes misnøye med Helle Ingeborg Mellingens doktoravhandling fra 2013: «Fra smertespråk til lykkenormativitet. Kjønn, seksualitet og religiøs identitet i et performativitetsperspektiv».

Her blir Monsens bok «Kampen om ekteskapet og barnet» fra 2009 analysert. Dette fikk Monsen i april til å skrive til Kunnskapsdepartementet. «Avhandlingen er et smedeskrift og setter både meg og alle som arbeider for det gamle ekteskapet og barnets rettigheter i ekstremt vanry», skriver hun før hun spør på hvilken måte hun kan påklage saken.

Fritt ord-prisen

Nå har både departementet og dekan Ernst Håkon Jahr ved UiA svart at hun ikke har noen formelle klagemuligheter. Dette stanser imidlertid ikke Nina Karin Monsen.

— Avhandlingen er et voldsomt angrep på den kristne identitet, sier hun.

Det var i 2009 Monsen ble tildelt Fritt Ord-prisen blant annet for sin kamp mot ny ekteskapslov. Under prisutdelingen den gang sa hun dette:

— Vi lever i de sårede følelsers tyranni, men vi må tørre å såre hverandre. Hva skal man gjøre, hvis noen mener seg såret, skal man slutte å tenke da? Jo viktigere debatt, jo mer sårende blir den, sa Monsen.

Helt annerledes

— Er ikke ordet i dag like fritt for Helle Ingeborg Mellingen som det har vært for deg?

— Jeg forstår ikke spørsmålet. Jeg har ikke blandet meg inn i hennes ytringsfrihet. Denne problemstillingen er annerledes. Den gangen sto det 1000 mennesker og demonstrerte mot meg, og de hadde samlet 4000 underskrifter for at jeg ikke skulle få prisen. Jeg fikk skremmende sms-meldinger og de gjorde absolutt alt for at jeg skulle slutte å debattere. Og nå har altså denne avhandlingen radbrukket og ødelagt boken min.

— Boka di eksisterer vel fremdeles, og det er trolig svært få som har lest denne avhandlingen. Hadde det ikke vært bedre om du lot dette ligge?

— Slett ikke. Det er bare fint hvis flere leser avhandlingen. De fleste vil ikke klare å lese den. Den er et politisk skrift for homoseksuelle, den holder lavt faglig nivå, og er skrevet på et helt uforståelig språk. Det er vanskelig å skjønne at den i det hele tatt har blitt godkjent som doktorgradsavhandling.

«Lite forenlig«

— Hvordan kan det da ha seg at den likevel er prisbelønnet av Agder vitenskapsakademi?

— De har nok ikke lest den. Jeg har hørt mye om at Universitetet i Agder er dårlig, så det må være forklaringen på det, sier Monsen.

— Jeg synes også det er fint om flere leser avhandlingen, men at den er holdt i et akademisk språk som kan være vanskelig tilgjengelig bør jo ikke overraske, sier ph. d. Helle Ingeborg Mellingen.

Hun stusser over Monsens sterke reaksjon:

— På den ene siden forbeholder hun seg retten til å krenke og såre i det offentlige ordskiftet. På den andre siden ifører hun seg veldig lett en offerrolle. Det synes jeg er lite forenlig.