— Akkurat i denne sangen falt det naturlig for meg å gå over i tungetale, sier Håvard Rem til Fædrelandsvennen. Poeten og musikeren kom nylig ut med plata «Hustavler» sammen med sønnen Simen. Det er på «Balladen om Hans Nielsen Hauge» at Rem i et mellomspill bryter ut i omkring fem sekunders tungetale.

Sangen kan du høre her.

Rem forklarer sammenhengen slik:

— Hans Nielsen Hauge er den største skikkelsen i norsk lekmannskristendom, og hans virksomhet startet med det han selv kalte en åndsdåp. Den skjedde da han gikk og nynnet på en salme mens han arbeidet ute på jordet. Ordet åndsdåp brukes ofte i forbindelse med det disiplene til Jesus opplevde i pinsen. De var samlet, fikk åndsdåpen og begynte å tale i tunger, sier Rem.

Tungetale er i dag mye brukt i karismatiske menigheter, etter at den første gang dukket opp i pinsebevegelsen i Norge fra 1906 og utover. Og selv om ingen har hevdet at Hans Nielsen Hauge talte i tunger da han fikk åndsdåpen i 1796, og heller ikke senere, er det altså dette virkemiddelet Rem bruker på plata.

Indre jubel

Håvard Rem tror fremdeles på Gud, men livet etter døden er han ikke like sikker på. Foto: Siv Dolmen

— På dette stedet i sangen går jeg over i tirade-rim. Og slik som i mye rap-musikk kommer rimene tettere og tettere, og språket begynner å bli lyder. Jeg kom inn i en god stemning der jeg sto alene inne i vokalrommet. Da falt det seg naturlig å gå over i tungetale selv om det slett ikke var planlagt. En del av tekstene mine skriver jeg også som bønn, og det hender at jeg går over i tungetale når jeg ber, sier Rem.Han er vokst opp som sønn av en pinsepastor i Eydehavn, og det var som trettenåring han første gang opplevde å tale i tunger.

— Jeg følte en sterk, indre jubel. Også i dag er det en positiv opplevelse, selv om jubelen ikke er fullt så sterk, sier Rem. Han forlot menigheten som attenåring samtidig som han forlot hjemstedet, men han har aldri tatt noe oppgjør med menigheten. I dag vet han ikke om han kan kalles kristen i tradisjonell forstand.

Tror på Gud

— Jeg føler ikke noe behov for å henge merkelapp på det jeg tror, selv om jeg forstår at andre kan ha et slikt behov. Jeg tror på Gud, men ikke på et liv etter døden. Det er viktig for meg å understreke at tungetalen er min opplevelse som jeg selv eier. Jeg snakker jevnlig med folk som har vært i karismatiske miljøer og som føler at en del av følelseslivet ligger igjen i miljøet de forlot. Det tror jeg er skadelig, og jeg pleier å si at uansett hvor du er i livet er disse tingene din egen opplevelse, sier Rem. Han forteller at han har fått positive reaksjoner på sangen om Hauge også fra frikirkeforstandere.

— Takhøyden har forandret seg, og jeg opplever i dag å bli godt mottatt når jeg kommer til disse menighetene for å opptre, sier Rem.

Ville ikke forstått

— Hvordan kommer tungetalen til deg?

— Dette er noe jeg har i meg som et språklig fenomen som er der hele tiden. Jeg kan slå om til tungetale når jeg vil, omtrent slik som man slår over til engelsk. For eksempel kunne jeg gjort resten av dette intervjuet på tungetale.

— Men hadde du da forstått hva du selv sa?

— Nei, sier Rem. I kristenkarismatiske miljøer er man avhengig av å få tungetalen tolket dersom man fremfører den i plenum, og dette har aldri Rem gjort.

— Tidligere trodde man at tungetale var et språk som ble snakket et annet sted på jorden, men det tror man ikke lenger. Det er også dem som tror det er slik englene snakker. En rekke forskere kaller det babbel, og jeg kan jo ikke motsi det, heller. Jeg vet ikke hva det er, selv om jeg har lest en god del om det, sier Rem.

Syrisk likhet

Han tror det kanskje er lettere for poeter å godta tungetale.

— Det finnes jo dem som prøver å koble hånden fra hodet når de skriver, sier han.

— Ligner din tungetale fonetisk på andres?

— Det er vanskelig å sammenligne. De eneste gangene jeg føler at jeg har sett en fonetisk likhet har vært når jeg har sett nyheter fra Syria de siste årene, sier Rem.

— Kjenner du til at andre har spilt inn tungetale som del av et kunstverk?

— Etter at plata kom ut har jeg fått vite at det svenske kristenbandet Jerusalem skal ha gjort det på åttitallet, sier Rem.

Han har til nå ikke høstet noen negative reaksjoner på bruken av tungetale.

— Det er ikke for å parodiere at jeg gjør dette. Det er gjort i respekt for tradisjonene.

«Virker underlig«

Pastor Øyvind Valvik mener tungetale hører hjemme i bestemte sammenhenger.

Filadelfiapastor Øyvind Valvik er skeptisk til Håvard Rems tungetale.— Jeg har ikke behov for å kritisere en person jeg ikke kjenner, men jeg synes jo dette virker litt underlig, sier pastor Øyvind Valvik ved Filadelfia i Kristiansand. Han har ikke selv hørt Håvard Rems «Balladen om Hans Nielsen Hauge», men etter å ha fått bruken beskrevet er han skeptisk.

— Jeg er helt enig med Rem i at tungetale er en personlig gave som du tar med deg selv om du ikke lenger skulle tilhøre en menighet. Men jeg mener at man skal bruke en slik gave slik det beskrives i Bibelen, og at den hører hjemme i helt bestemte sammenhenger slik som i møter eller bønn, sier Valvik.

Han kjenner ikke til at tungetale tidligere er blitt brukt på plateinnspillinger som kunstnerisk virkemiddel.

— Jeg kjenner heller ikke til at man har bestemt seg for å ta opp tungetale som tungetale. Men i opptak av lovsangmøter har det nok kommet med som en naturlig del.