Kjøkkeninnredningen er hvit og stram, men har fått ekstra personlighet med en benkeplate av eik fra Alaska. Foto: Børre Eskedahl
Gården på Strai ligger kloss opp i riksveien, men på den andre siden er det både rolig og fredelig. Foto: Børre Eskedahl
De sjarmerende silkehønsene tripper rundt på jordet og sørger for både glede og nytte. Foto: Børre Eskedahl
Gårdslivet på Strai er et nytt kapittel i livene til Svein Erik Scheie og Ingrid Himberg. Svein Erik vokste riktignok opp på nabogården, men livet har virkelig endret kurs etter at de byttet ut Hamreheia og Frankrike med en gård. Foto: Børre Eskedahl
Paret har innredet sitt nye hjem smakfullt og lekkert. I interiøret bruker Ingrid mye av det hun selv har laget, som både bildene, putene og sjalkjolen. Foto: Børre Eskedahl
Ingrid snakker med alle hønene og hanen hver eneste dag. -Jeg vil jo at de skal ha det godt, sier hun. Foto: Børre Eskedahl
Deler av det gamle loftet er bevart, og har blitt en hems som går langs hele leiligheten. Foto: Børre Eskedahl
Eggene i norgesglasset er fra silkehønene på gården. Foto: Børre Eskedahl
Trappen opp til hemsen er bratt. Sammen med de robuste veggene understreker den stilen i huset. Foto: Børre Eskedahl
Det lange kjøkkenbordet er snekret av gamle bord fra gården, og sittebenken er laget av kjøkkenmoduler fra Ikea. Foto: Børre Eskedahl
Hønsehuset er pyntet med blomster. Hønene blir tatt godt vare på. Foto: Børre Eskedahl
Lucas kjører trygt på firehjulingen på gården, og trives med å ha god plass til å leke og ha besøk. Foto: Børre Eskedahl
Paret har åpnet opp helt opp til mønet på deler av taket. Foto: Børre Eskedahl
Det er bad fra hvert soverom, slik som her fra soverommet til Ingrid og Svein Erik. Kontrasten mellom det nye og de gamle tømmerveggene gir hjemmet en personlighet helt utenom det vanlige. Foto: Børre Eskedahl
Soverommet er både romslig, lekkert og personlig. Stokkene i taket gir en helt særegen stemning. Foto: Børre Eskedahl
På gården er det god plass, og Lucas suser stadig rundt på firehjulingen. Foto: Børre Eskedahl
Ingrid Himberg og Svein Erik Scheie trives med å sette i gang nye prosjekter, slik som dette på gården på Strai. Foto: Børre Eskedahl
Ingrid har tatt jobben som "gardskjerring" på strak arm, og elsker å tusle rundt blant hønene. Vannet hun bruker i kjøkkenhagen er hentet fra bekken på gården. Foto: Børre Eskedahl
Kjøkkeninnredningen er hvit og stram, men har fått ekstra personlighet med en benkeplate av eik fra Alaska. Foto: Børre Eskedahl
Det lange kjøkkenbordet er snekret av gamle bord fra gården, og sittebenken er laget av kjøkkenmoduler fra Ikea. Foto: Børre Eskedahl
Gammelt og nytt, og ikke minst en del egendesign, i skjønn forening på gården på Strai. Foto: Børre Eskedahl
Ingrid har tatt jobben som "gardskjerring" på strak arm, og elsker å tuste rundt blant hønene. Vannet hun bruker i kjøkkenhagen er hentet fra bekken på gården. Foto: Børre Eskedahl

— Det holdt ikke med litt maling, nei. Men når vi først kom i gang med oppussingen, slapp vi unna flere overraskelser, for det var så ille da vi begynte at ikke det kunne bli verre, ler Ingrid Himberg.

Gårdslivet på Strai er et nytt kapittel i livene til Svein Erik Scheie og Ingrid Himberg. Svein Erik vokste riktignok opp på nabogården, men livet har virkelig endret kurs etter at de byttet ut Hamreheia og Frankrike med en gård. Foto: Børre Eskedahl

Hun og mannen, Svein Erik Scheie, er ikke av den lettskremte sorten. De er heller ikke redde for å sette i gang med prosjekter de ikke helt vet utfallet av. Heldigvis samarbeider de bra og har det moro underveis.

Vet du om andre hjem vi bør besøke? Tips oss gjerne!

— Det holdt ikke med litt maling, nei.

— Det var skikkelig rått og forfallent her inne. Når det blåser som verst, knaker det i taket og drysser fortsatt bøss ned i stua, forteller Ingrid.

På innsiden av det tømmerbygde taket hang det nemlig spindelsvev og årevis med støv, som paret fjernet med en kraftig lufttrykksmaskin. Mens de blåste luft mot tømmeret i taket, sto Svein Eriks datter under og støvsugde opp for harde livet.

Deler av det gamle loftet er bevart, og har blitt en hems som går langs hele leiligheten. Foto: Børre Eskedahl

Selv om de fikk vekk det grøvste, drysser det altså fortsatt litt fra oven når vinden tar tak, men ikke verre enn at familien lever fint med det.

Via Frankrike

Historien deres på Strai startet i Frankrike, eller egentlig på Hamreheia. For tre år siden flyttet nemlig familien fra Hamreheia til Frankrike for å starte et bed & breakfast-hotell. Yngstesønnen, Lucas, gikk på både fransk og internasjonal skole der nede.

Men ting gikk ikke helt som planlagt og familien flyttet hjem til Norge våren 2013. De følte seg ferdig med huset på Hamreheia, og gården som Svein Eriks tippoldefar hadde bygd, var klar for nye eiere.

Når det blåser som verst, knaker det i taket og drysser fortsatt bøss ned i stua.

— Jeg er vokst opp på en gård rett i nærheten, som min niese har overtatt nå. Det var ønske om at denne gården også skulle bli i familien, og dermed overtok vi den. Gården hadde vært utleid i mange år, og andre etasje var i veldig dårlig forfatning, sier Svein Erik.

En spennende reise

Da det var enighet om at de kunne overta gården, startet en reise paret på langt nær er ferdig med.

Paret har innredet sitt nye hjem smakfullt og lekkert. I interiøret bruker Ingrid mye av det hun selv har laget, som både bildene, putene og sjalkjolen. Foto: Børre Eskedahl

Underetasjen var allerede pusset opp og leies ut. Selv skulle de flytte inn i andre etasje, hvor det i utgangspunktet var lav takhøyde. Derfor fjernet de deler av loftsgulvet, og fikk laget en hems som går på langs gjennom leiligheten. Der ikke hemsen er, er det god takhøyde og utsyn rett opp i det tømmerbygde taket.— Det var jo ikke isolert, men siden vi ønsket at tømmeret skulle være synlig fra innsiden, måtte vi isolere taket fra utsiden, forklarer Svein Erik.

Les også:

På deler av veggene er også tømmerstokkene synlige, og gir hjemmet et personlig og robust preg. I kontrast til den stramme, hvitmalte kjøkkeninnredningen og en rekke andre fiffige detaljer, er hjemmet blitt noe helt for seg selv.

Paret har åpnet opp helt opp til mønet på deler av taket. Foto: Børre Eskedahl

— Vi måtte mette veggene med antiparasitt, så ikke det skal leve altfor mye kryp inni der, sier paret og virker totalt ubekymret for det voldsomme prosjektet de har satt i gang.

Gammel familiegård

Huset er bygget rundt 1750, kanskje enda tidligere. Etter at paret overtok, har de restaurert huset fra topp til bunn. Alt er isolert på ny, og rominndelingen er også ny. Parets sønn på 12 år bor her hele tiden, mens Ingrids sønn på 17 år bor her annenhver uke. Svein Erik har også to voksne barn.

De har vært opptatt av å skape et brukshjem som passer til en aktiv familie, og har heller ikke vært redde for å velge utradisjonelle løsninger. Kjøkkenbenken er i eik fra Alaska, men den fikk paret billig fordi den har brennmerker etter å ha hengt seg fast i saga på fabrikken.

  • Vi har jo bodd i Frankrike, og jeg liker den franske stilen og måten å leve på.

Ingrid har tatt jobben som "gardskjerring" på strak arm, og elsker å tusle rundt blant hønene. Vannet hun bruker i kjøkkenhagen er hentet fra bekken på gården. Foto: Børre Eskedahl

Gulvet er rimelige furuplanker de har malt, og som de synes blir finere og finere etter hvert som det blir preget av daglig bruk. Inne går de like gjerne med skoene på. Husets hjerte er et langt spisebord med plass til mine, dine, våre og alle andre venner som stikker innom.— Vi har jo bodd i Frankrike, og jeg liker den franske stilen og måten å leve på. Vi har blant annet bad til hvert soverom. Planen har hele tiden vært å ta vare på så mye som mulig, samtidig har vi ikke hatt så god tid, og måtte ta mange avgjørelser raskt, forklarer Ingrid.

Svein Eriks eldste sønn er tømrer, og har vært en god pådriver og medhjelper. Men i god familietradisjon har alle stått på, og gården på Strai er i ferd med å bli et nytt livsprosjekt som ingen helt vet hvordan ender.

Det er bare å hoppe

— Noen ganger tror jeg det bare er å hoppe i det. Vi har aldri vært redd for å prøve nye ting, jeg tror det utvikler oss og gjør hverdagen mer spennende, sier Ingrid.

Den kreative dama er fotograf, men designer også silkeskjerf og silkeputer. Parallelt med dette grep altså paret muligheten på Strai. Nå som det meste er på plass innvendig, fortsetter prosessen med å bygge stedet opp til noe mer enn bare et hjem.

Les også:

  • Prikle? Jeg skjønte jo ikke hva de mente, for det hadde jeg aldri hørt om.

— Nå er vi i ferd med å legge gården om til å bli økologisk. Det er en karantenetid på tre år, men etter hvert håper vi å kunne dyrke og selge økologiske varer.

De sjarmerende silkehønsene tripper rundt på jordet og sørger for både glede og nytte. Foto: Børre Eskedahl

Enn så lenge er familien selvforsynt med egg, har en liten kjøkkenhage og dyrker grovfor på jordene.

— Vi har fire silkehøner, en silkehane og fem prydhøns. Det blir jo noen egg hver dag, forklarer tobarnsmoren, som gir hønene godt stell.

— Jeg snakker med dem og tuster rundt her. Og så dyrker vi litt tomater og grønnsaker, men jeg er ikke helt dreven ennå.

Trappen opp til hemsen er bratt. Sammen med de robuste veggene understreker den stilen i huset. Foto: Børre Eskedahl

Bratt læringskurveDa Ingrid skulle så tomater i vår, var hele kjøkkenbordet fullt. Og jo mer det spirte, jo mer plass tok det. Noen foreslo at hun burde prikle.

— Prikle? Jeg skjønte jo ikke hva de mente, for det hadde jeg aldri hørt om. Læringskurven er bratt, ler hun.

Etter hver sto det potter med tomatplanter over hele kjøkkenet og utover i ganga. Til neste år har hun sikkert lært litt mer om mengder og sånt.

— Jada. Jeg vanner forresten bare med vann jeg henter i bekken nedenfor gården, den bekken kaller jeg Silkebekk.

— Hvorfor det?

— Nei, jeg synes bare det er en litt hyggelig ting å gjøre. Det er koselig å gå ned til bekken og hente vann hver dag, og så gjødsler jeg med bæsj fra hønene.