Det som en velvillig anmelder overser, er de mange til dels grove feil og unøyaktigheter som dukker opp i boken. Dette viser at Aarebrot har tatt for lett på oppgaven å være historiker uten å ha nok historiekunnskap. Foredraget og boken har vært et venstrehåndsarbeid.
Les også: Verdenskrigen slik Aarebrot ser den
München-avtalen
Følgende feil kan nevnes:
Side 26: Sovjets angrep på Finland skjedde etter Tysklands angrep på Polen, og ikke før. München-avtalen er ikke nevnt i boken.
Side 43-45: Han skriver her om soldater som skal ha fått mobiliseringsordre per post og som hadde tatt med seg våpen og uniform til møtested. Her er alt feil. Det var ikke sendt ut mobiliseringsordre, og våpen og uniform lå i mobiliseringsleirene. Det som bildet viser var soldater på nøytraliseringsvakt på Ulven som hadde reist inn til Bergen i morgentimene. Mot tysk overmakt måtte de etter en tid trekke seg tilbake til Voss.
Side 50: Han skriver at NS gjorde det bra i kommunevalgene i 1934 og 1937 med flere ordførere. Dette er helt feil. I kommunevalget 1934 fikk de nokså lik oppslutning som i stortingsvalgene og fikk 1 ordfører. Kommunevalget 1937 var en fiasko etter at partiorganisasjonen hadde brutt sammen.
Fem infanteribataljoner
Side 57-61 : Her viser han mangelfull kunnskap om krigen i Nord-Norge. I følge Aarebrot var Alta Bataljon den eneste norske avdeling som sloss mot tyskerne i Narvik-området, samtidig som deler av bataljonen også var grensevakt mot russerne! Dette er helt feil. Det riktige er at general Fleischer hadde fem infanteribataljoner (inklusiv Alta Bataljon) som gikk til motangrep mot Dietls tyske styrker. De totale styrker var på ca. 5000 mann, herav bidro Alta Bataljon med ca. 800. I tillegg var det to andre bataljoner som passet grensen mot russerne i Varanger-området. Alta Bataljon var ikke den bataljon som hadde det tøffest i krigen med totalt 5 drepte. Trønderbataljonen som ble overrasket av tyskerne ved Gratangen, hadde her 34 drepte. Bataljonen som var med på gjenerobringen av Narvik, hadde her 20 drepte.
Side 71 og 102: Han skriver om Unntakstilstand 29. og 30. november 1943. Det var ingen unntakstilstand da. Han blander her sammen unntakstilstanden 10. september 1941 og arrestasjonen av studentene 30.11.1943. Unntakstilstanden 1941 var mot LO og endte med at lederne enten ble henrettet, arrestert eller flyktet til Sverige. Aksjonen i 1943 gjaldt bare studentene.