Maria Grøntjernet (18), bedre kjent som Villmarksjenta, har dratt alene på overnattingsturer i villmarken siden hun var 13 år.
For henne har turgleden, friheten og mestringsfølelsen blitt en avhengighet, og i sommer satte hun i gang med et av sine hittil største prosjekt.
Mellom 23. juni og 22. desember skal hun ut på fem langturer — Gausdal Vestfjell, Lofoten, Øståsen, Hallingdal og Finmarksvidda. De to første turene ble gjennomført etter planen, men på den tredje langturen, skjedde det noe.
- Ikke trygg
Hun hadde satt opp gapahuk på Øståsen på Hadeland. I 30 dager skulle hun jakte, fiske og sanke, og leve kun av den maten hun fant i naturen. Drøyt to uker ut i oppholdet, den 11. september, bestemte hun seg for å ta seg en gåtur rundt et vann. Da hun kom tilbake etter et par timer, var store, gjørmete fotspor på et krøllete liggeunderlag alt som var igjen og utstyr til en verdi av 36 000 kroner var borte.
— Det er dumt å miste utstyr, spesielt kameraet med en del videoer fra turen. Men det verste er at jeg ikke føler meg trygg på tur lenger. Det som skjedde var veldig ubehagelig. Jeg skjønner ikke hva som får folk til å gjøre sånt, sier Grøntjernet.
I tillegg til kameraet ble hun frastjålet en ryggsekk, jaktsekk, sovepose, vinterpose, to hodelykter, multiverktøy, jakke, primus, håndkikkert, GPS og kompass.
Dro hjem
Etter tyveriet avbrøt 18-åringen fra Hadeland turen og dro hjem. Siden har hun ikke turt å sove ute alene.
— Tidligere var jeg redd for mørket, men nå hadde jeg endelig klart å finne tryggheten igjen. Etter dette har jeg blitt mer redd igjen. Jeg har prøvd å sove alene ute to ganger siden dette skjedde, men jeg har måttet dra hjem igjen begge gangene fordi jeg har vært redd, sier Grøntjernet.
Hun fortalte først historien sin til sine drøyt 33 000 følgere på Facebook.
"Det er mye jeg har vært redd for på mine turer, men de fleste redslene har jeg nesten klart å overvinne. Slike ting som mørket, store dyr og det å være helt alene. Aller mest redd har jeg likevel vært for at noen skal finne meg, noen uten gode hensikter, og denne redselen har jeg aldri klart å få til å forsvinne. Bare noen dager før dette skjedde følte jeg på meg at noen var der like i nærheten og holdt øye med meg. Det er en vond følelse å ha når man er alene på tur. Nå som det også har vært noen i gapahuken, har jeg bare blitt enda reddere. Jeg ligger ikke lengre i gapahuken min og kikker opp på stjernene. Jeg hører ikke lengre orrfuglen buldre om kveldene mens jeg kjenner frihetsfølelsen svømme i kroppen. Nå sitter jeg hjemme, forfjamset og skremt", var noe av det hun skrev.
Grøntjernet kommer til å være langt mer forsiktig med å gå fra ting fremover, spesielt ting med verdi. Hun vil også være forsiktig med å fortelle hvor hun befinner seg på tur.
Les også:
Siste time som spinningsinstruktør hadde Mari to dager før hun fødte
Anmeldte
18-åringen anmeldte tyveriet, men saken ble henlagt på grunn av mangel på bevis.
— I denne saken hadde vi ikke opplysninger om gjerningsmann. Det var heller ikke sannsynlig at vi ville finne en gjerningsmann. Slik er det ofte når vi etterforsker innbrudd i hytter også. Er det ikke spor, så blir saken henlagt, sier politiadvokat ved Vestoppland politidistrikt, Tom Gjestvang.
Telttur med bærbar vaskemaskin og oppblåsbar stressless
— Mottar dere ofte anmeldelser fra folk som har blitt frastjålet ting mens de har vært på tur?
— Nei, det er ikke ofte. Da er det vanligere med hytteinnbrudd, sier Gjestvang.
Dette bekrefter leder for friluftslivavdelingen iDen Norske Turistforening(DNT), Anne-Mari Planke.
— Jeg har jobbet med friluftsliv i mange år, og fulgt det siden slutten på 80-tallet, men jeg har nesten aldri fått med meg at noen har blitt frastjålet ting på tur, sier Planke.
Hun forteller at de fleste som er på tur, har lite med seg og bærer tingene med seg i en sekk. Hun oppfordrer dem som likevel folk til å ta sine forholdsregler når de er på tur.
— Har du noe som er verdifullt eller viktig, så bær det med deg eller sikre at ingen finner det. Men som regel er ikke dette noe problem, fordi de fleste har lite med seg på tur, og det man har med seg, bærer man i en sekk, sier Planke.
- Trenger litt tid
Villmarksjenta er usikker på om hun vil fullføre turen i Øståsen, men er fast bestemt på å gjennomføre turen i Hallingdal og på Finnmarksvidda senere i høst og vinter.
— Jeg tror jeg skal klare det. Jeg kan ikke la denne hendelsen frata meg turgleden. Men jeg trenger litt tid på å finne tilbake tryggheten, sier hun.