— Jeg har tidligere spilt på Søgne gamle prestegård to ganger, og det er noe helt eget med dette stedet. Det forlater deg ikke. Denne gangen blir det kun jeg og min gitar. Jeg har ikke en setlist klar til fredagen, for jeg liker å møte mennesker og se hvordan de har det, og bestemme låter ut i fra stemningen. Det kan godt hende at det dukker opp både nyere og eldre låter, forteller Ole Paus til Fædrelandsvennen.
Krig mot alle
Paus har vært en av landets mest aktive visesangere siden 1970-tallet, som var en rebelsk tid for artisten, både personlig og politisk.— Du har tidligere sagt at du « var i krig mot alt og alle » på denne tiden?
— 70-tallet var preget av altfor mange synlige, autoritære personer og bevegelser, som Arbeidernes kommunistparti og Den kristne lytterforening. Sistnevnte bestemte alt som skulle spilles på den eneste stasjonen, NRK. Det var de som brakte sangen min «Satan Lever» inn for Stortinget. Sensuren gjorde det vanskelig for mange artister. På denne tiden var jeg i krig mot alt og alle, og det roet seg ikke før 1990. Da fikk jeg et nytt syn på mennesker, og innså at en knyttneve kan gjøres om til en kjærlig hånd. Tiden etter 1990 ser jeg på som brannslukking, ler Paus.
— Hvis du var 20 år i dag, hvilken musikalsk uttrykksform hadde du valgt?
— Jeg synes dagens musikkbransje er fjern og skremmende. Hele bransjen er en eneste stor catwalk, hvor det ikke er hovedfokus på musikk og konserter. Derfor ville jeg holdt på med noe annet enn musikk.
Høydepunkter
Paus bruker lite tid på mimring, og finner det vanskelig å plukke ut høydepunkter fra en karriere på 46 år. Men «Hver gang vi møtes»-tiden i 2013 trekker han fram som spesiell.— Det var ti spesielle, vakre og isolerte dager. Jeg fikk jo æren av å bli kjent med en bukett med flotte mennesker.
— Du fikk mye skryt for «Masken». Men du var veldig redd for å tolke den?
— Klart jeg var det. Sangen var skrevet av et barn. Lene Marlin var bare rundt 16 år gammel når hun skrev låten «Disguise», og på engelsk i tillegg for å beskytte seg selv. Når jeg da oversetter den til norsk, og synger en så personlig låt rett i fjeset hennes, er det klart at det kan bli sterkt, noe det ble.
Avslutningen
Ingen kan beskylde Ole Paus for å ha ligget på latsiden som artist. Siden 1970 har han gitt ut 43 album, inkludert samarbeidsprosjekter. I 2013 takket visesangeren for seg med albumet «Avslutningen». Men han sier aldri farvel til livet på veien.
— Livet mitt siden 1970 har vært en eneste lang turné. Jeg kjenner ikke noen annen tilværelse.
— Hvilke to låter fra din egen katalog ville du hatt med deg på en øde øy?
— «Mitt Lille Land», for å huske hvor jeg kommer fra. Og «Det begynner å bli et liv» for å minne om den jeg var.
— Men er «Avslutningen» fra 2013 virkelig ditt siste soloalbum, eller klør du etter å utvide diskografien?
— Det blir ingen flere plater. Men konserter blir det mye av, og livet på veien fortsetter, avslutter Paus.
Ole Paus tar også turen innom Vennesla lørdag kveld, hvor han spiller på Kulturhuset.