Avgiften skal finansiere en mer systematisk og omfattende utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver. Rømming er, sammen med lakselus, oppdrettsnæringens største miljøsynder.
— Vi er veldig fornøyd med å ha fått havbruksnæringen om bord, og at de har gått med på prinsippet om at det er forurenser som skal betale, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker til Aftenposten.
— Fisk en viktig eksportvare for oss. Det er derfor viktig at næringen har samtykket i noen spilleregler som må følges, for at de skal kunne vokse videre, sier hun.
Enklere å administrere
Det nye miljøfondet vil for første gang gjøre det mulig å gjennomføre en systematisk utfisking av rømt laks. Ordningen skal finansieres ved at det allerede eksisterende miljøfondet til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeningen blir fristilt fra organisasjonen -og gjort obligatorisk.
Det innebærer at alle norske lakseoppdrettere heretter må bidra, uavhengig av organisasjonsmedlemskap.
I dag har innbetalingen ligget på 10.000 kroner pr.konsesjon. Med den nye ordningen vil denne avgiften kunne dobles, og vil ligge på mellom 15-20000.- kroner pr. konsesjon.
Tilsammen anslår Fiskeridepartementet at fondet vil ha en ramme på 15–20 millioner kroner.
— Denne løsningen vil ansvarliggjøre næringen, samtidig som vi vil få en ordning som er effektiv å administrere, sier fiskeriministeren.
Det er flere ulike metoder å drive utfisking på, avhengig av egenskaper ved elvene. Det er alt fra dykkere som fanger fisk med hendene, med håv, stang eller garn, til faste installasjoner som trapper eller laksefeller.
Lar seg styre
Oppdrettsnæringen har også godtatt at myndighetene skal sitte i førersetet, og at det er Fiskeridirektoratet -i samarbeid med Miljødirektoratet- som skal velge ut hvilke elver som er aktuelle for overvåking og utfisking. I dag er det anslått at mellom 80–100 elver, av totalt 400, kan overvåkes med dagens bevilgninger. Med den nye ordningen vil det også bli langt flere elver som vil bli aktuelle for utfisking.
Fiskeriministeren er forsiktig med å antyde at oppdrettsnæringen er skyld i nedgangen i villaksstammene.
— Jeg registrerer at det har vært dårlige år i villaksnæringen, men det er for tidlig å si om det er noen helt klar sammenheng mellom rømt oppdrettslaks og mindre villaks. Men vi har også et ansvar for at den næringen går godt -og at vi klarer å holde den bestanden levedyktig.
Aftenposten skrev i forrige uke om nok en elendig sesong for laksefisket.
Les mer :
I 2008 ble det meldt inn en fangst på 5249 kilo i den populære Beiarelva. I fjor endte den på magre 721 kilo. På 25 år er antallet villaks i norske elver halvert. Av 400 lakseelver i Norge har bare 140 av dem i dag en fangst på mer enn 100 laks i året.
— Oppdrettsnæringen er det store spøkelset, fortalte fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud til Aftenposten.
Han mener antallet rømninger fra oppdrettsanleggene er en av de største truslene mot villaksens eksistens. Hittil i år er over 200.000 laks rømt.
Mer merking
Regjeringen ønsker også at næringen må se på andre tiltak -som merking av oppdrettslaksen.
— Tiden er ikke inne for å innføre obligatorisk merking, men vi har utformet et en ordning som skal stimulere næringen til å utvikle og ta i bruk sporing, sier Aspaker, som sier at oppdrettere som utvikler nye metoder for dette vil bli fritatt for obligatorisk avgift til miljøfondet.