København er verdens beste sykkelby

København:

Utenfor bygården i København står sykkelvognene på rekke og rad. Musikeren Kim Nowak-Zorde plasserer Maja (3) og Benjamin (4) i vognen, fester sikkerhetsbeltene og tar på hjelmene.

— Her har alle sykkelvogner til ungene, sier han. Så kommer kona Jeanette ned trappen med fem måneder gamle Rosa. For første gang skal også hun være med på sykkeltur.

Det er søndag, og familien skal ut på Papirøen, et tidligere industriområde i havnen som nå er blitt et område for kultur, mat og eksperimentell byutvikling. Hver morgen sykler Nowak-Zorde med de to største barna til barnehagen. Deretter fortsetter han til jobben i Danmarks radio.

— Vi har gode sykkelstier i København. Og fra politisk side jobber man for å få redusert biltrafikken, blant annet gjennom høye parkeringsutgifter. Det er en utvikling vi applauderer, sier småbarnsfaren.

Familien har bil, men bruker den minst mulig.

— Og aldri i byen. På Rådhusplassen står bilene og stamper i kø. Det går mye fortere på sykkel, sier Kim Nowak-Zorde.

"Alle" sykler

Noe lignende gir Oda Nordstrøm fra Haugesund, student ved Copenhagen Business School, uttrykk for:

— Ingen jeg kjenner kjører bil. Alle sykler. Og bussen tar lenger tid.

Hun har stoppet opp på fortauet ved et kryss i sentrum for å ta avskjed med en venninne. På sykkelfeltet ved siden av kommer en strøm av syklister, de fleste i typisk Københavner-stil, rette i ryggen på klassiske tohjulinger, noen foroverbøyd med ungeskokken i foranspent vogn, andre med en liten en på et barnesete.Strømmen av syklister er som en langsom bølgebevegelse. Den stopper for rødt lys, kommer i bevegelse igjen når det blir grønt, noen gir tegn med hånden og skifter fil for å svinge til høyre. Først når sykkeltrafikklyset er blitt rødt, får bilene grønn pil. Når de svinger til høyre, har syklistene stoppet opp. En ny bølge av syklister er i ferd med å danne seg foran det brede, blå beltet over krysset i Nørre Søgade. Før den på signal igjen setter seg i bevegelse.

På noen trafikkerte ruter inn til sentrum er man til og med i gang med å anlegge intelligente sensorer som sørger for at folk på to hjul skal slippe å vente lenge på rødt lys. En grønn bølge for syklister.

At lyskryssene er regulert spesielt for syklister, synes Oda Nordstrøm er bra.

— Dessuten virker det som om alle kan reglene. Folk sykler på én måte, ikke på mange forskjellige måter, som i Norge. Og så er det selvfølgelig deilig at det er så flatt her, utbryter hun.

Flatt og fort

Flatt er det, og fort går det. Derfor advarer bussjåføren fra DFDS når han slipper danskebåtturistene av ved Nørreport: - Pass dere for syklistene. De kommer maie fort!

Til gjengjeld kan turistene gå trygt på fortauet. Og som syklist får du streng beskjed om å leie sykkelen gjennom gågater og parker.

I trafikken er det først og fremst dine medsyklister du må holde et øye med. Og du må holde til høyre. De fleste steder er sykkelveiene så brede at to eller flere kan sykle i bredden. Og mens du kanskje nyter utsikten til Københavns attraksjoner, suser københavnerne forbi deg, kvinner i skjørt eller kjole, menn med dressjakken viftende i vinden, folk i dongeri, skinnjakke, strikkegenser eller strutteskjørt. I det københavnske bylandskapet ser du lite til refleksjakker og sykkeldrakter. Og slett ikke alle voksne bruker hjelm.

— Krever du at folk skal bruke hjelm, forteller du dem samtidig at sykling er farlig. Du risikerer at de lar være å sykle, sier Mikael Colville-Andersen.

Mikael Colville-Andersen

Han er sykkelekspert og sykkelforkjemper, ikke bare i København. Gjennom konsulentfirmaet Copenhagenize.eu bistår han byer over hele verden med å gjøre dem sykkelvennlige. Det handler ikke om sportssykling, men om å ta sykkelen på alvor som transportmiddel. Om seg selv sier han:

— Jeg er ikke en syklist, jeg er en mann som sykler.

Selv om København i fjor toppet Copenhagenize.eus liste over verdens mest sykkelvennlige byer, er ikke alt perfekt i danske hovedstaden.

— I de mest trafikkerte kryssene hoper syklistene seg opp. Det gir ingen mening at syklene - som frakter så mange mennesker og løser så mange av byens problemer - ikke får en større andel av asfalten, sier Mikael Colville-Andersen.

Verdens beste på sykkel

Copenhagenize.eu offentliggjør jevnlig en indeks over verdens mest sykkelvennlige byer. Amsterdam ble best i 2011 og 2013. Men i fjor toppet København listen.

— Amsterdam er unik. Jeg elsker å sykle i Amsterdam. Men byen har stagnert når det gjelder sykkelutvikling. Fordelen med København er at løsningene er enhetlige, nesten uten unntak sykkelvei i kjøreretning på hver side av veien. Løsningene her er innovative og tilpasset en moderne storby, sier Mikael Colville-Andersen.

Han har flere ganger deltatt på sykkelkonferanser i Norge, men er ikke spesielt imponert.

— Det holder ikke å male et en meter bredt sykkelfelt rødt her og der. For å få folk til å sykle trenger du en god infrastruktur. Og du må begynne med det enkleste - de flateste områdene i byen. Norge har flest elektriske biler i verden. Men de tar plass og er farlige.

Bare større byer er med i konkurransen om å bli verdens mest sykkelvennlige by.

— Det handler ikke bare om tall, men vel så mye om utvikling. Vi offentliggjør bare de 20 beste. Men såpass kan jeg si: Oslo havner under midten. Trondheim er ikke med, men ville gjort det bedre. Det samme gjelder nok Stavanger og Kristiansand, sier Mikael Colville-Andersen.

Et hav av sykler

Amsterdam:

Hovedstaden i Nederland har rett og slett et parkeringsproblem. For sykler.

— Fester du sykkelen til en bro ved jernbanestasjonen, får du først en advarsel. Etter en viss tid risikerer du at sykkelen blir fraktet til et depot utenfor byen, sier Barbara Wichers- Hoeth.

Selv er hun i ferd med å låse opp sykkelen som er godt fortøyd til et stativ ved en av kanalene i sentrum. Så triller hun av gårde med en kjøkkenstol på bagasjebrettet.

For folk i Amsterdam er sykkelen nærmest en forlengelse av kroppen. Men det er blitt trangt som plassen, og det største problemet Barbara og de andre innbyggerne peker på, er turistene.

Els Rosemund

— De virrer rundt, sykler på fortauet og stopper umotivert opp når de ser noe interessant, forteller Els Rosemund.

— Verst er «de bierfiets» - ølsykkelen. Det er en doning formet som en bar, med ølkran og plass til seks passasjerer. Om føreren ikke er full, har passasjerene lett for å bli påseilet. Og flere ulykker har skjedd.

Els og mannen Ron van Huizen har hytte i Norge, som de besøker flere ganger i året.

— Der går vi på tur, her sykler vi, sier de.

Nå har de tatt fergen over fra stasjonen til Nord-Amsterdam. Her går sykkelveiene på kryss og tvers gjennom landskapet, over grønne jorder med beitende lamunger, forbi fuglerike våtmarksområder og bondegårder og gjennom idylliske landsbyer.

Trafikklys for syklister

At turistene velger å utforske Amsterdam på sykkel, på egenhånd eller gjennom en guidet tur, er ikke rart. Sykkelveinettet er fantastisk, syklistene har egne trafikklys, og på sykkelfeltene blir det tydelig angitt hvor du skal posisjonere deg om du skal til høyre, venstre eller rett fram. Underveis kan du beundre kanalhusene fra 1700-tallet og stoppe på ei brun, mørk bule eller oppleve folkelivet fra en fortauskafé.

Eller du kan sykle under Riksmuseet.

Du ser ikke «Nattevakten» til Rembrandt når du suser tvers gjennom den staselige bygningen. Men du får et glimt av foajeen, og du opplever det nyrestaurerte byggverket fra 1885 fra en uvant vinkel.

— Hvor ellers i verden kan du sykle tvers gjennom et museum?

Det er Barbara Wichers-Hoeth som stiller det retoriske spørsmålet. Hun forteller om en heftig kamp før gjenåpningen av museet i 2013. ## Irritert over turister

— Museumsdirektøren var imot. Han fryktet sammenstøt med de besøkende. Men syklistene vant. Det har alltid vært mulig å sykle under Riksmuseet, og det er noe helt spesielt for Amsterdam. I dag er museumsdirektøren også fornøyd med løsningen.

Hun irriterer seg over turistene som hindrer henne i å komme raskt fram.

— De kunne trenge et sykkelkurs.

Bilen dominerer i en by mest for søndagssyklister

Den forrige borgermesteren i Roma tråkket på to hjul til jobben. Og sakte, men sikkert øker antallet syklister i den evige stad.

- Farlig å sykle i Roma

Roma:

— Romere har ingen tradisjon for å sykle, sukker Michela Mantovani, på vei til jobb fra leiligheten like ved Piazza del Popolo. Hun suser over den berømte, nå bilfrie plassen. Så krysser hun Tiberen, og velger vekselvis gaten og fortauet mot kontoret ved den kjente handlegaten Via Cola di Rienzo.

— I Roma hersker en bilkultur. Folk kjører til kafeen på den andre siden av gaten, sier hun.

Derfor mener hun det har stor betydning at den sosialdemokratiske borgermesteren Ignazio Marino markerte seg som sykkelentusiast mens han var borgermester, fram til i høst.

Noe har allerede skjedd. Du ser flere på to hjul i Roma nå enn for få år siden. Enkelte med dødsforakt, hjelm og munnbind i trafikkhelvetet. Andre forsiktig syklende mellom hordene av turister i det historiske sentrum.Via Fori dei Imperiali ble stengt for vanlig trafikk i 2013. Nå kan du sykle fra Piazza Venezia til Colosseum, med Capitol og Forum på den ene siden og Trajans marked på den andre. Her og der i Roma er det malt en sykkel på en smal asfaltstripe.

På søndagene er enkelte sentrale gater bilfrie. Da kan du se familier sykle avslappet på Corso Vittorio Emanuele.

På Piazza del Popolo har aktivister fra organisasjonen Bici.Roma stilt seg opp med stand. De skal sykle den 15 kilometer lange turen fram og tilbake fra sentrum til EUR — den futuristiske bydelen som ble anlagt av Mussolini i 30-årene.

Sykler ikke til jobb

Riktignok er aktivistene kledd i sykkeldrakt, oransje vester og - høyst påkrevet i Roma - hjelm. Men Enrico Esposito og Fausto Bonafaccia understreker at de ikke er sportssyklister.

— Målet vårt er å fremme sykkelen som transportmiddel i byen.

Men på spørsmål om de selv sykler til jobben, rister de på hodet.

— Det er for farlig på hverdagene, sier Enrico Esposito.

— Mange av oss bor i utkanten av storbyen. Der er det dårlig tilrettelagt. Og italienere bak rattet respekterer ikke engang andre bilister eller gjeldende trafikkregler - langt mindre syklister.

Michela Mantovani, som er professor i økonomi med turisme og forvaltning av kulturarven som spesialfelt, mener en omlegging fra biltrafikk til sykkeltrafikk vil være lønnsomt rent økonomisk.— Den enkelte sparer penger, og byen sparer penger. Forurensningen, som i dag fører til kostbare skader på historiske bygninger og kunstverk, reduseres. Slitasjen på infrastrukturen blir mindre. Og hvorfor kan ikke Roma bli sykkelby? Her har vi sol 300 dager i året, lite regn og ingen vinter.

For turistene - som er så viktige for Romas økonomi - vil byen bli hyggeligere, ifølge Mantovani. Og den vil by på flere opplevelser.

— På sykkel i Roma får du nærkontakt med kulturarven. Du kan stoppe opp ved alt du synes er interessant. Å gå til fots blir for langt og slitsomt for mange, sier hun.

På sykkel forbi Colosseum

Vi tar henne på ordet, leier sykler på Fori Imperiali, triller på tusen år gamle steiner forbi Colosseum, følger en smal sykkelsti (uten andre syklister), risikerer liv og lemmer i noen trafikkerte kryss og når til slutt fram til Parco Antico.

Skal du sykle som turist i Roma, må du ha kart, tålmodighet og stifinnerånd. Eller en lokal guide.

Ved Cecilia Metellas mausoleum står Heidi Hansen og forteller en skokk norske sykkelturister om Appia Antica, veien som ble bygget i år 312 før Kristus.

Heidi Hansen

Her kan du sykle (noen steder må du trille sykkelen) mange kilometer sørover, med ruinene tett strødd på begge sider av veien. Av og til må du gi plass for en flokk sauer, og plutselig ser du en gjeter med stav og mobiltelefon.

Heidi Hansen har bodd i Roma i en årrekke.

— Vi har fått flere sykkelstier, men ofte blir de ikke vedlikeholdt. Søppelet langs veiene er et problem. Italia er en stor sykkelnasjon. Men farlig trafikk, smog og dårlig tilrettelegging gjør at sykkelen ofte blir stående i garasjen. At flere syklister har mistet livet i trafikkulykker, gjør ikke situasjonen bedre.