SAN ANTONIO: I riktig gamle dager var lukt den viktigste sansen i mellommenneskelige forhold, hevder Sheril Kirschenbaum, forfatter av boka «The Science of Kissing». Ved hjelp av luktesansen kunne man få teft av en persons humør, helse og status.
– Det var mye sniffing når man hilste på hverandre, forteller Kirschenbaum.
Ifølge henne antas det at man i oldtida hilste på hverandre ved å trekke nesen over motpartens ansikt, ettersom det finnes porer i ansiktet som avgir lukt.
– Over tid utviklet dette seg til at man strøk over leppene, sier hun.
Ifølge Vaughn Bryant, antropolog ved A&M University i delstaten Texas i USA, utviklet sniffingen seg til kyssing fordi kyssing rett og slett var bedre.
– Det ga mye mer valuta for pengene, sier han.
Indiske pionerer
De første kjente beskrivelsene av kyssing som romantisk gest finner man i det indiske dikteposet Mahabharata. Dette skal ha blitt skrevet om lag 1.000 år før vår tidsregning.
«Hun satte munnen mot min munn og lagde en lyd som gledet meg», heter det i Mahabharata.
Historikere mener kyssing på denne tida var ukjent i resten av verden, og at det var Aleksander den store som brakte skikken til Europa.
I antikkens Hellas var kyssing en måte å formidle sosial status på, og kyssing ble brukt som uttrykk for lojalitet blant menn i militæret og i rettsvesenet.
Kyssing er for eksempel nevnt i Homers «Odysseen», men da som et uttrykk for underkastelse, og ikke romantikk.
Europeisk skikk og bruk
I lange tider var det slik at plassering av kysset var avhengig av personens rang, for eksempel på hoffet eller i militæret.
Var to personer av samme rang, kunne de kysse hverandre direkte på munnen, men underordnede måtte nøye seg med å kysse sin herre på kinnet, hendene, føttene eller kappen eller i verste fall kysse støvet foran ham. Slik fortsatte det helt til 1700-tallet.
Kyssing skal ha vært svært populært i Roma under keisertiden, og keiser Tiberius skal til og med ha forsøkt å forby kyssing fordi han mente det førte til spredning av spedalskhet.
– Men han lyktes ikke, for folk likte virkelig godt å kysse, sier Kirschenbaum.
Flere paver skal også ha forsøkt å forby kyssing. Pave Klement V, for eksempel. erklærte i 1312 at kyssing som hadde utukt som formål, skulle anses som en dødssynd.
Spredt av misjonærer
Ifølge forskerne forble kyssing et kulturelt avgrenset fenomen helt til europeiske misjonærer reiste ut til Afrika, Asia og Oseania på 1800-tallet. Gjennom dem ble kyssing introdusert i kulturer hvor det fra før var en helt ukjent skikk.
– De brakte kyssingens glade budskap så vel som Guds ord med seg til mange av disse folkeslagene, sier Bryant.
I Japan ble kyssing sett på som støtende da amerikanere introduserte skikken i landet på 1800-tallet.
Rodins skulptur «Kysset» ble riktignok utstilt i Tokyo i 1920, men skulpturen måtte da gjemmes bak et bambusforheng. Og så sent som etter annen verdenskrig ble kyssescener fjernet fra hollywoodfilmer før de ble vist i Japan.
I dag har kysset mange meninger, ifølge samlivsrådgiver Jeffrey Sumber, som har skrevet ei bok om kyssets sosiale betydning.
– Kyssing er kroppsspråk. Det bygger bru mellom våre ord og våre handlinger, sier han.