— Drapene på Sørlandet passer godt inn i det generelle bildet. I et land med svært få drap, blir andelen drap i nære relasjoner høy, sier drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo til Fædrelandsvennen.
Siden 2003 har 25 personer blitt drept på Sørlandet. Det viser en gjennomgang av Fædrelandsvennens arkiv som er sammenholdt med opplysninger fra Agder-politiet. 14 av ofrene var menn og 11 var kvinner. De fleste mannlige ofrene ble drept av en kamerat eller bekjent. 7 av kvinnene ble drept av sin tidligere eller nåværende partner.
— Partnerdrap utgjør størstedelen av drapene i nære relasjoner, sier Ottesen.
I kartet over kan du få mer informasjon om hvert av de 25 drapene.
Psykiske problemer
Tall fra Kripos viser at 331 personer ble drept i Norge i perioden 2003-2012. Av disse ble 71 drept av tidligere eller nåværende partner. Ottesen mener det må forskes mer for å kunne forebygge flere drap. Selv er hun i gang med å se nærmere på alle partnerdrap i perioden 1990-2009.
— Forskingen er i en tidlig fase, men jeg regner med at funnene vil vise at mange av gjerningspersonene har hatt psykiske problemer, sier Ottesen.
Hun mener at helsevesenet bør begynne å spørre pasientene sine om de har tanker om å ta livet av noen.
— I dag spørres det om selvmordstanker. Pasientene bør også få direkte spørsmål om de har drapstanker. Personer som begår drap mot noen de har en nær relasjon til har ofte sittet alene med en livskrise. Slike drap er også planlagt i større grad enn andre typer drap, sier forskeren.
Vanskelig å fange opp
Psykiater Gunnar Johannessen, som har vært sakkyndig i flere drapssaker, mener Ottesen har et godt forslag.
— Tanken er verdt å drøfte. Men jeg har ingen idé om hvordan man skal få implementert dette i den daglige virksomheten hos helsepersonell. Drap er dessuten en så sjelden begivenhet at jeg er usikker på om det har noen hensikt, sier Johannessen.
Han legger til at de fleste som begår drap er tilregnelige.
— De som er psykotiske i gjerningsøyeblikket har ofte ikke vært i kontakt med behandlingsapparatet. Da blir det jo umulig å fange dem opp.
Avdelingsleder ved Psykiatrisk sykehusavdeling ved SSHF, Vegard Øksendal Haaland, tviler på om flere potensielle drapsmenn vil bli fanget opp ved å spørre om drapstanker.
— 60-70 prosent av de som innlegges hos oss har selvmordstanker. Svært få har drapstanker, sier han.
Han mener god behandling for psykiske lidelser og rusproblemer er det viktigste helsevenenet kan gjøre for å forebygge drap.
— Vi kan også bli bedre til å gjøre gode voldsrisikovurderinger av personer med psykoselidelser og rusproblemer som har begått voldshandlinger, sier Øksendal Haaland.
I 2009 satte regjeringen ned et utvalg som undersøkte alle drap begått mellom 2004 og 2009 hvor gjerningspersonen hadde en psykisk lidelse. Utvalgets rapport viste at psykoselidelser og rusproblemer var vanligere hos disse enn i den generelle befolkningen.
— Men rapporten viser samtidig at gjerningspersonene ofte er unge menn med lav sosioøkonomisk status, grupper hvor drap skjer hyppigere enn i befolkningen for øvrig. Dersom man tar hensyn til slike faktorer er personer med alvorlige psykiske lidelser ikke så overrepresentert i drapsstatistikken. Det viser jo at bildet er sammensatt, sier Øksendal Haaland.
– Ikke drapsbølger
5 kvinner og menn ble drept av sin egen sønn, datter, stedatter eller fostersønn de siste ti årene. Ifølge Ottesen begås cirka en av ti drap i Norge mot en forelder.
— Personer som tar livet av en foreldre har nesten alltid en psykisk lidelse. Men det gjelder kun dersom gjerningspersonen har en genetisk relasjon til offeret. Vi ser ikke det samme hos personer som tar livet av fosterforeldre eller steforeldre, sier drapsetterforsker Ottesen.
Ifølge tall fra Kripos er krangel det vanligste drapsmotivet.
— Alle drap begås på grunn av en konflikt. Ved partnerdrap dreier konflikten seg ofte om samlivsbrudd og økonomiske problemer. Når menn dreper menn, handler det som regel om ære og ressurser. Dersom gjerningspersonen har psykiske problemer kan konflikten være innbilt, men høyst reell for den som dreper, sier Ottesen.
Fra 2003 til 2011 ble det begått mellom 0 og 4 drap i året i Agder. I 2012 var det hele sju drap, mens det i 2013 kun ble begått ett drap på Sørlandet.
— At tallene varierer skyldes tilfeldigheter. Det er ikke tilfeldig at et drap blir begått, men det er tilfeldig at flere skjer i samme tidsrom. Noen forskere mener det finnes en smitteeffekt, men jeg tror ikke det. Vi har dessuten så få drap i Norge at enkelthendelser vil få store utslag på statistikken. Vi kan derfor ikke snakke om drapsbølger, sier Ottesen.
Få drap blant kriminelle
Drapet på Helge Dahle (50) i Valle var det eneste drapet i Agder i fjor. Han ble drept under en krangel med en tilfeldig bekjent på nachspiel.
Ifølge Ottesen er slike drap sjeldne i Norge. Det samme er drap i kriminelle miljøer. I Agder er det det såkalte Stoa-drapet på Zia Anwar i 2003 som er det siste som klart hører hjemme i sistnevnte kategori.
— Stoa-drapet er jo det klassiske eksemplet. Men drapet på Steinar Gjeruldsen i Arendal og Vanse-drapet i 2012 kan jo også knyttes til kriminelle miljøer, sier kriminalsjef Arne Pedersen.