— Jeg fikk straff som fortjent. Og straff var det. Det var beintøft å sitte i fengsel. I Norge ligger straffen i frihetsberøvelsen. Så lenge jeg satt inne hadde jeg aldri en god natts søvn, sier hun.
Sist fredag holdt Havnå et pubforedrag i Arendal, hvor han tok opp norske fengselsforhold. Blant utspillene var at norske fanger ikke merker noen straff i fengsel, og bør derfor settes til slavearbeid.
— Det er trist at en så profilert fange som Havnå ikke heller bruker anledningen for å bedre forholdene for fangebefolkningen, særlig de psykisk syke. Mange forvaringsfanger burde ikke være i fengsel, men det finnes ikke andre tilbud til dem, sier hun.
Mistet all kontroll
Benjaminsen, som de siste årene har bodd i Mandal, satt i over fire år i fengsel, dømt for å være bakmann i en narkosak.
Mest av alt smertet det hvordan hennes familie hadde det på utsiden av murene med hennes soning. - Bare det å vite at telefonsamtalene jeg hadde med dem ble avlyttet, var tungt, sier hun.
Hun sier at å totalt miste kontrollen over eget liv var forferdelig. - I fengsel sier andre hva du skal gjøre til en hver tid, det er en sterk straff, sier hun.
— Så når Havnå sier at norske fanger bør tortureres en gang i uka eller jobbe som slaver, rammer det de som er lavest på rangstigen: Fangene i norske fengsler, sier Benjaminsen.
Bygger på myter
Hun sier at det muligens kan være at Havnå er ironisk når han sier det han gjør.
— Men det bygger uansett opp under de fordommer og myter mange har om det å sone i Norge. Det går ikke an å sammenligne Norge med Kongo slik han gjør. Vår kultur og livssyn sier at vi ønsker fangene tilbake i samfunnet, og må behandle dem deretter, sier hun.
Hun slapp ut i 2005. Men siden har hun slitt med tiden i fengsel.
— Du blir ikke ferdig med et fengselsopphold over så langt tid selv i det fri. Veggene trykker på om natta, og jeg foretrekker å sove på sofaen framfor på soverommet, sier Benjaminsen.
- Bare tull
Også fengselsprest og nestleder i fagutvalget for prester i kriminalomsorgen, Kristin Holen Daae, reagerer på Havnå.
— Det han sier er bare tull. Når fangene låses inn og mister all kontroll over sine liv, er det en meget sterk straff. Du trenger ikke piske folk for at det skal være merkbart, sier hun.
Hun sier at Norges humanistiske menneskesyn også gjenspeiler seg i soningsforholdene.
— Formålet ut over straffen er å rehabilitere folk tilbake til samfunnet. Da blir det en total avsporing å kritisere at fangene har flatskjerm på cella, sier Daae.
Havnå er på åpen soning på Bastøy Fengsel. Fædrelandsvennen har forsøkt å få Havnå i tale derfra, uten å lykkes.
- Fengsel i Norge er hard straff
Førsteamanuensis Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens utdanningssenter har forsket på norsk fengselspolitikk i 30 år. Også han reagerer sterkt på Erling Havnås' utspill om at fengsel i Norge ikke er straff.
— Folk sliter i fengsel, sier Hammerlin.
Han sier at tapslisten for de som må i fengsel er lang. Tap av frihet er sterkest. - Du passiviseres, degraderes og taper grunnleggende og normale livsvirksomheter i samfunnet. Det er for mange en sosial katastrofe å havne i fengsel, der de sliter med store eksistensielle, sosiale og helsemessige problemer, sier Hammerlin.
— Livet settes på stans. Fengsel er et sosialt inneklemt liv med tap av seksualitet, kjærlighet, forhold og omsorg, sier Hammerlin.
Han sier arbeidet for å utvikle gode soningsbetingelser og normalisere av forholdene bak murene er viktig ut fra vårt verdigrunnlag.
Havnå tatt imot med åpne armer