25 år siden - og vi synder fortsatt

25 år senere er tallet steget til 55 rundkjøringer innenfor Kristiansands grense.

— I begynnelsen var det veldig mye rart. Folk skjønte ikke hvordan de skulle plassere seg, minnes daglig leder Alf Yngve Bjørnstøl ved Ufo Trafikkskole.

I 1990 hadde 61-åringen allerede jobbet 13 år som kjørelærer, og en flerfelts rundkjøring var nytt for alle - inkludert de faglærte.

Feilaktig brosjyre

Statens vegvesen sendte ut fargebrosjyre med rundkjøringstips til alle byens 28.000 husstander. Den var velment nok, men ikke helt presis.

— Jeg husker at den inneholdt én feil, nemlig at bilisten skal holde venstre felt når man skal rett fram i rundkjøringen, forteller kjørelæreren.

At folk studerte brosjyren nøye, er hevet over tvil. For feilen har brent seg fast, og gamle vaner er vonde å vende: Fortsatt følger mange kristiansandere venstre felt når de skal rett fram.

Rundkjøringen på E 18 ved Bjørndalssletta regnes som Kristiansands første moderne rundkjøring, og den var landsdelens aller første med flere felt. — De hadde hatt rundkjøring en del år i Stavanger, så vi var borte der for å se. Den gang var det å legge en stor rundkjøring på en stamvei ikke helt normalt, men det ble gjort etter alle kunstens regler, opplyser Arne Birkeland (64), daværende leder for trafikkseksjonen i Statens vegvesen.

Fra før fantes det noen få mindre rundkjøringer, både i Vennesla, Mandal og Kristiansand. Godt voksne kristiansandere minnes Rundingen på Lund fra 50-tallet.

«Maks 20 runder»

Det som på Fædrelandsvennens forside ble betegnet som «den nye og skremmende trafikkmaskinen» ble åpnet 3. juli 1990. Den 700 meter lange fire felts E 18-strekningen, fra rundkjøringen og østover til Vige, kostet 30 millioner kroner - fire millioner mindre enn budsjettert.

Grunnet en mild vinter sto anlegget ferdig fem måneder før tiden, så rundkjøringen kom ekstra brått på kristiansanderne.Mange regnet med surr i starten, og internt i veivesenet argumenterte vittige tunger for et skilt med «maks 20 runder». Politiet var usedvanlig rause og lovet at ingen ville få bot for feilkjøring den første tiden.

Feilkjøring skjer hele tiden, også i 2015. Kjørelæreren sier mange lar være å blinke ut. Før rundkjøring bør man også blinke, så sant man skal til venstre eller høyre.

— Folk gidder ikke løfte pekefingeren. Det er tre måter å kommunisere på i trafikken: Signal, plassering og fart, understreker Alf Yngve Bjørnstøl.

Høy fart er verst, mener han. Det øker faren for ulykker og forverrer trafikkavviklingen, fordi biler fra sideveiene blir stående og vente.

- Sjelden alvorlige ulykker

Av de 55 rundkjøringene er kun ti på kommunale veier, resten på fylkes- eller riksveier. Kommunen ønsker seg flere, men har ikke pengene.

— Rundkjøring er et veldig bra tiltak når du kommer opp i en viss mengde trafikk, både med hensyn til fremkommelighet, avvikling og sikkerhet, mener Per Kjelsaas, leder for veiavdelingen i ingeniørvesenet.

Statens vegvesen registrerer kun ulykker med personskade, dem er det ytterst få av i rundkjøring.

— Fordi farten er forholdsvis lav blir det sjelden alvorlige ulykker, men noe bulking. Min følelse er at kristiansanderne håndterer dette rimelig bra, uttaler trafikksikkerhetskoordinator Kjell Stangborli i veivesenet.

Det varslede kaoset uteble i 1990, ifølge rapporten fra åpningsdagen under tittelen «Det gikk fint i rundkjøringen».

Alle var tilfreds, unntatt Natur og Ungdom, som kalte dette et «Tåpelig veianlegg». De hadde satt seg ned på midtrabatten med følgende budskap på plakaten: «Bruk sykkel».

I 2003 måtte Kristiansands første rundkjøring vike, da Oddernestunnelen og nye E 18 ble anlagt gjennom byen.

Stadig mer bulkingForsikringsbransjen mener folk overvurderer egne evner i rundkjøringen.

— Vi må gratulere med 25-årsjubileet. Den gang tror jeg de fleste klødde seg litt i hodet over rundkjøringer, og det er det nok fortsatt mange som gjør, selv om det er blitt bedre, uttaler kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring.

Finans Norges statistikk over forsikringssaker i rundkjøringer viser at kristiansanderne bulker stadig oftere, i takt med et økende antall rundkjøringer.

Skader i rundkjøring ble først spesifikt registrert fra 2012. Dette året var det 44 tilfeller i Kristiansand.

- Mange i villrede

I 2013 økte det til 49 skader, i 2014 til 73 tilfeller. Det handler stort sett om personbiler, bare noen få lastebiler og busser.

— Det er ingen tvil om at mange er i villrede om trafikkreglene i rundkjøring, selv om vi har hatt dem lenge, sier pressetalsmann Toralf Rutledal i Tryg.Over sommeren vil If Skadeforsikring presentere en landsomfattende undersøkelse blant nordmenn:

- Jeg avslører ikke for mye når jeg sier at regler for rundkjøring er blant det folk føler seg mest usikre på. Årsaken er at de finnes i så mange varianter, sier Sigmund Clementz.

Usikkerheten går på bruk av blinklys og plassering, dessuten bryter mange vikeplikten.

— Når man nærmer seg rundkjøringen handler det om å bruke sosiale antenner, vurdere situasjonen og andres fart - ikke nødvendigvis stå på sin rett. Å kjøre i rundkjøring er en sosial ferdighet på linje med å samhandle med folk på jobben eller skolen, mener Clementz.

- Hold lav fart

En undersøkelse Gjensidige gjennomførte i fjor viser at 97 prosent mener de har meget eller ganske god kunnskap om regler for rundkjøringer.

For Vest-Agder er tallet 95 prosent, fordelt på 47 og 48 mellom «meget godt» og «ganske godt».

— Det som er litt skremmende er at nesten alle tror de kan reglene godt, når det i virkeligheten er så mye usikkerhet, sier informasjonssjef Arne Voll i Gjensidige. En litt eldre undersøkelse viste at halvparten av bilistene i Vest-Agder har opplevd en nestenulykke i rundkjøring.

Gjensidige peker på mange vikepliktsbrudd, påkjørsler bakfra og biler som på grunn av feltskifte og feilplassering dulter borti hverandre. Svært ofte skjer sammenstøt i forbindelse med innkjøring og utkjøring.

— Det beste rådet vi kan gi er å holde så lav fart at du makter å holde oversikt over trafikkbildet, sier Voll.

For landet som helhet var antall skader i rundkjøring 3650 i fjor.

Er vi blitt flinke på rundkjøring?

Veronica Wigh (29), Vågsbygd:— Jeg synes folk kjører for fort i rundkjøringer. I tillegg holder de seg ikke i sitt felt, men kjører tvers gjennom; jeg har sett en del nestenulykker. I Sverige er de konstruert slik at man er nødt til å senke farten, sånn burde det vært her også. Selv er jeg veldig flink til å blinke ut av rundkjøringen.

Henriette Kvareng (26), Slettheia:— Er man kjent med rundkjøringen, pleier det ikke være noe problem. Men det er fryktelig irriterende når folk ikke gir tegn hvor de skal, min erfaring er at et flertall ikke gjør det. Jeg blinker alltid ut av rundkjøringen, så sant det er andre biler å se, og blinker også på vei inn om det kan være til hjelp for andre. Det handler jo om kommunikasjon.

Hans Jakob Jakobsen (65), Hellemyr:— Damer i 30-40-årene med stor SUV har visst ikke blinklys, for de blinker aldri ut av rundkjøringen. Egentlig fungerer rundkjøringer veldig greit for trafikkavviklingen, men folk må lære seg å blinke både inn og ut. Det pleier jeg å gjøre.