Bare i Japan er det laget 28 filmer om det dinosaurliknende monsteret Godzilla, og i USA er det film nummer to. Den forrige kom ut i 1998, og hadde samme tittel og stort sett samme handling — jeg skjønner det ikke. Hvorfor lage enda en? Er det bare for å vise hvor mye lenger vi har kommet når det gjelder spesialeffekter? Det samme følte jeg da de laget en ny versjon av «King Kong«i 2005. Filmens verden skal være full av fantasi, og det skal være et sted hvor det umulige er mulig, men jeg er så lei av filmer som er helt tomme for innhold. Ikke er de spesielt spennende eller skumle heller. Å se et kjempemonster trampe seg i vei og knuse skyskraper etter skyskraper, er oppbrukt og kjedelig etter min mening. Nei, da synes jeg det er mye mer spennende med monstre som faktisk finnes i virkeligheten.

«Haisommer» (1975), regi Steven Spielberg. Filmens genialitet er ikke først og fremst scenene hvor haien er synlig, men tvert imot de scenene hvor en venter at haien skal komme. Musikken, det grumsete vannet, plaskingen i overflaten, vekslingen mellom å filme over og under vann, og så angrepet. Skrekkinngytende og grusomt, og så det verste av alt — en urovekkende stillhet. Filmen er i tillegg inspirert av virkelige hendelser i New Jersey i 1916, hvor fire mennesker mistet livet og en ble hardt skadet etter en serie uforklarlige haiangrep. Jeg er fremdeles ikke overbegeistret for å bade i saltvann.

«Arachnophobia» (1990), regi Frank Marshall. Hvis ikke du er redd for edderkopper fra før, blir du det i alle fall hvis du ser denne filmen. Jeg husker jeg så den på kino, og utover i filmen begynte folk å løfte beina opp fra gulvet. Og selv om denne filmen ikke er basert på virkelige hendelser, er det nok av ekte skrekkhistorier rundt om i verden om møter med farlige edderkopper. Selv de små og ufarlige edderkoppene vi har her i landet, virket mistenkelige etter at jeg så den filmen.

«Psycho» (1960), regi Alfred Hitchcock. Monstre i menneskelig form. Finnes det egentlig noe skumlere? Filmen er løselig inspirert av seriemorderen Ed Gein. Det er også «Motorsagmassakren» (1974) og «Nattsvermeren» (1991). Og nettopp derfor gjør det så stort inntrykk. De er ikke monstre som rager høyt over hustak og veier flere tusen tonn. Nei, de skumleste monstrene ser ut som deg og meg, som naboen.