• Han har fulgt internasjonal fotball i nesten 50 år. Aftenposten-ekspert Lars Tjærnås mener Leicester-gull i Premier League vil være den største sensasjonen noensinne.

5000 ganger pengene tilbake. Det var oddsen på Leicester som Premier League-mester før sesongstart. Spillselskapet William Hill mente to andre hendelser var like sannsynlige som at Leicester vant gull: At Elvis står opp fra de døde. At Kim Kardashian blir USAs president i 2020. Noen historier er for gode til å være sanne.

Men den om Leicester er både god og sann.

22 poeng og bunnplass i Premier League for nøyaktig ett år siden. Og nå: 66 poeng og fem poengs ledelse på tabelltopp syv runder før årets Premier League-sesong er unnagjort.

Men i det mye omtalte eventyret om "The Foxes" finnes det enda et eventyr:

Det om klubbens italienske managerveteran Claudio Ranieri (64).

"The Tinkerman" – kallenavnet han fikk av britiske medier for å ha rotert altfor mye med Chelsea-laget sitt i 2003. "Journeyman" – på grunn av sitt omflakkende managerliv.

"The nearly man" – fordi han har vært så nær, men aldri vunnet noe av betydning, bortsett fra et cupgull med Fiorentina for 20 år siden.

Claudio Ranieri har levd et langt fotballiv. I rundt 30 år har han hatt prestisjetunge fotballjobber over hele Europa: Napoli, Fiorentina, Valencia, Atlético Madrid, Chelsea, Juventus, Roma, Inter. Og Monaco.

Totalt har disse klubbene vunnet 86 seriegull. Men Ranieri er ikke mannen bak noen av dem.

Seks ganger har han vært i posisjon til å vinne seriegull, men sviktet i innspurten:

TAKKET FANSEN: Claudio Ranieri fikk sparken som Chelsea-manager i mai 2004. Her takker han supporterne etter siste kamp på Stamford Bridge. Nå kan han sikre seriegullet på nettopp Stamford Bridge. Foto: PETER MACDIARMID, REUTERS

Fiorentina 1995–96: Ble nummer fire etter å ha vært nummer to etter 25 av 34 serierunder. Valencia 1998-99: Ble nummer fire etter å ha vært nummer to etter 28 av 38 serierunder.

Chelsea 2003-04: Ble nummer to, 11 poeng bak Arsenal.

Juventus 2008-09: Ble nummer to, bak José Mourinhos Inter.

Roma 2009-10: Ble nummer to, to poeng bak Mourinhos Inter. Ranieri hadde det beste poengsnittet av alle managerne, inkludert Mourinho, men Roma tapte de to første seriekampene før Ranieri ble ansatt.

Monaco 2013-14: Sesongen etter opprykket til Ligue 1 sanket Ranieris Monaco 78 poeng – den beste poengsummen oppnådd i Frankrike uten å bli seriemester. Men Monaco klarte ikke å stå imot Paris Saint-Germains sluttspurt.

Claudio Ranieri har hatt ni topp-fire-plasseringer i store ligaer. Men ingen seriegull. Close, but no cigar. Det forteller om en stødig manager som loser klubben sin trygt til en plassering nær toppen av tabellen. Men det forteller også om en manager som er allergisk mot titler.

Eller som den gamle rivalen Mourinho sa det:

— Han har mentaliteten til noen som ikke trenger å vinne.

Detaljfokusert

Ranieri er kjent for sin solide defensive organisering. Han er ekstremt strukturert. Det er ingen fiksfakserier. Det terpes i timevis. Dag ut og dag inn. Ranieri er en perfeksjonist. Han har gått den italienske trenerskolen.

En lagbygger som vil at alle skal trives. Noe han også er blitt kritisert for, at han ikke har en vinnerskalle.

Etter fiaskoen som landslagssjef i Hellas, der han kun fikk fire kamper, tok Ranieri i fjor sommer over den minste klubben siden han startet trenerkarrièren med Cagliari i 1988. Leicester var nederlagsdømte. Alles favoritt til å rykke ned.

Så hva er forklaringen på at Ranieri nå er nær ved å lede klubben til tidenes mest sensasjonelle seriegull?

De lave forventningene, til både Leicester og Ranieri, kan være en av dem. Den enkle.

— Jeg tror det er litt tilfeldig, at det har handlet litt om tidspunktene hvor han har kommet inn i de store klubbene, vurderer nordmannen Tor-Kristian Karlsen.

"En midlertidig løsning"

Han var sportsdirektør og hentet Ranieri til Monaco sommeren 2012. På den tiden spilte laget fra fyrstedømmet på nivå to i Frankrike.

I MONACO: Nordmannen Tor-Kristian Karlsen (t.h.) var sportsdirektør i Monaco og ansatte Claudio Ranieri som manager i 2012. Til venstre: Klubbdirektør Filip Dhondt. Foto: OLIVIER ANGRINO, REUTERS

— Ranieri er blitt ansatt av klubber som har vært i problemer og slitt litt. Han er ofte blitt sett på som en midlertidig løsning. Han er kommet inn for å få en slags ro i rekkene, få skipet på riktig kurs. Du kan godt kalle ham en slags ryddegutt. Det som nok har gjort mest vondt for ham, er ligagullet som røk mot slutten med Roma, for der hadde han skikkelig backing. Ranieri er fra Roma, det er klubben hans. Det har handlet litt om timing, som for eksempel at Mourinho og Inter hadde vind i seilene og også vant Champions League det året. Men jeg beundrer ham for aldri å gi opp, han har aldri gravd seg ned, han har brukt det til noe positivt. Det ga ham energi til å kjempe videre.

- Utad ser han ut som en koselig bestefarstype. At han skal få alle til å trives. Har det vært en svakhet i en kynisk fotballbransje?

— Han er veldig sosialt intelligent, veldig høflig og imøtekommende mot andre. Særlig overfor mediene, han har alltid stilt opp. Ranieri er et positivt menneske som er flink til å skape entusiasme rundt seg. Men samtidig har han hatt en nødvendig distanse mellom seg og spillerne. Ranieri har også en brodd som gjør ham veldig streng. Han er klar til å ta de grepene som er nødvendige, hvis han føler tiden er inne for det. Jeg husker at Monaco spilte uavgjort mot et lag vi burde slå. Da slaktet han spillerne i garderoben etterpå. Jeg trodde tapetet skulle skrelles av veggen. Da satt alle igjen som lik i garderoben og så i gulvet. Han er ikke en koselig bestefar som stryker guttene etter håret. Av spillerne er han sett på som en av den gamle skolen, en som forfekter disiplin. Det skal være tungt å spille for Ranieri.

- Det blir sagt at han er en detaljfreak?

— Det driver også spillerne til vanvidd. Han ser tidlig hvem som kan spille for ham. For å lykkes, må du være ekstremt målrettet. Du må være villig til å ofre deg og kjede deg på trening. Det er de samme øvelsene, både taktisk og fysisk.

Syv runder gjenstår før Premier League-sesongen er over. Leicester har fem poengs forsprang ned til Tottenham og kan tillate seg å tape minst én kamp. Søndag venter Southampton. Deretter følger Sunderland (borte), West Ham (hjemme), Swansea (hjemme), Manchester United (borte) og Everton (hjemme). Før det hele avgjøres borte mot Chelsea på Stamford Bridge søndag 15. mai.

Det var i Chelsea Ranieri ble sparket av klubbeier Roman Abramovitsj våren 2004 – for å gjøre plass til José Mourinho.

Etter det har Mourinho fått sparken to ganger i Chelsea. Nå kan Ranieri utrolig nok løfte Premier League-trofeet på nettopp Stamford Bridge.

Sportsspråket har ett ord for det: Revansj.

El Clásico, ligainnspurten i England, norsk klubb- og landslagsfotball diskuteres i siste utgave av Aftenpodden Sport. Hør her: