STAVANGER: De har vært nasjonens kjæledegger i 30 år. «Håndballjentene» er blitt et begrep. Og i høst kom den fjerde boken om dem.
Damehåndball var mest for østblokklandene. Helt til 1986. Da kom nytenkeren Sven-Tore Jacobsen med en del freidige typer som mente at Norge hadde spilt annenfiolin lenge nok. VM-bronsen i Nederland ble starten på et eventyr som varer ennå. Og som vil vare 30 år til, eller enda lenger?
— Det er utrolig å tenke på hvilket gjennombrudd det ble. Og det var ikke bare det at vi tok medalje, men vi gjorde det på ekte og sjarmerende vis. Det er et kjennetegn som har fulgt alle lagene også etterpå, sier Per Otto Furuseth.
Han var assisterende generalsekretær under nå avdøde Niels Hertzberg da Norge meldte seg på som medaljør i et lagspill.
— Jeg tror ikke helt vi skjønte betydningen av det vi hadde gjort der og da, selv om det var stor stemning både hjemme og i Nederland, sier Furuseth, som nå er seniorrådgiver i NHF.
Les også:
Løkes erstatter briljerte i norsk storseier
Sponsorene sto i kø
Sponsorer er livredde for folk som bruker feil salve på leppene og står for ting bedriftene ikke vil assosieres med. Jublende jenter som ga av seg selv var noe «alle» ville ha. Terje Bogen opplevde glansdager med sitt SponsorService, og storbedriften Posten ble med på laget. Siden har tunge aktører som Gjensidige og Spar bidratt stort til grunnmuren, og kanskje også noen karnapper.
— Uten sponsorene ville vi vært sjanseløse, sier Furuseth, som også opplevde kontrasten året før gjennombruddet.
Da pantsatte flere sentrale NHF-skikkelser husene sine for at det skulle bli penger til satsingen!
I 1985 omsatte håndballforbundet for syv millioner kroner. Året etter gjennombruddet hadde det steget til 22 millioner. I dag er tallet 130 millioner sentralt. I tillegg kommer omsetningen ute i de seks regionene.
Suksess avstedkommer ofte bøker, og slik har det også vært med håndballjentene. Ola Bernhus skrev Håndballjentene, Dag Vidar Hanstad lanserte Håndballfeber og Gerd von der Lippe hadde Gladhåndball. I høst er tidligere Dagbladet-journalist Stian Haraldsen kommet med Gode som gull. Mannen med det ferskeste dypdykket sier dette om årsaken til suksessen.
— Vi kommer ikke unna Sven-Tore Jacobsen. Han hadde kraft, vilje og den nysgjerrigheten som gjorde at det kunne skje. Ikke det at spillerne over natten ble bedre, men han skapte bedre forutsetninger. Nøkkelen lå i hvordan han håndterte det. Han stilte krav, pluss at det ble bedre oppfølging i klubbene, sier Haraldsen.
Grimsbøs svar overrasket lagvenninnen: - Hæ, sier hun det?
Hyller Jacobsen
Heller ikke lagkapteinen i 1986, Hanne Hegh, gjør noen forsøk på å komme utenom Sven-Tore Jacobsens betydning.
— Han var den utløsende faktoren. Vi hadde ikke greid det uten den tynne, «gale» lurifaksen. Samtidig hadde vi de riktige folkene på de riktige plassene til riktig tid. Men Sven-Tore gikk gjennom veggen for oss. Han trodde på oss og han sto på hele døgnet. Han var en fantastisk motivator, sier Hegh, som hadde sett potensialet året før gjennombruddet.
— Vi kvalifiserte oss gjennom B-VM der vi måtte slå Danmark i siste kamp. Og det gjorde vi - etter å ha ligget under med fem. Til VM i 1986 kom vi med et rutinert lag der mange av spillerne var 25-27 år. Rutinerte og voksne folk, og det var nok en fordel når vi skulle sparre med Sven-Tore, sier Hanne, som mener at det Jacobsen og 86-laget etterlot seg er blitt godt tatt vare på av etterkommerne.
Det skal det fortsatt bli - av blant andre Hannes datter, Emilie Hegh Arntzen. Hun skal spille mot Frankrike lørdag kveld. 1986-jentene skal bare ut i DnB Arena og hylles.