28-åringen laget musikken og skrev teksten til vinnermelodien «Silent Storm» i siste Melodi Grand Prix, en låt som fetteren Carl Espen Thorbjørnsen vant med. Han ble til slutt nummer åtte i Eurovisjonsfinalen, som foregikk i Danmark.
Nå viser Winther, som også har deltatt i The Voice og Korslaget, og gitt ut to album, at hun har enda flere ferdigheter. Sammen med søstrene Julie (27) og Jennifer (21) spiller Josefin Winther på Gimles elitelag.
— Forrige helg var det trening mellom lydsjekk og konserter, men denne helgen er det ingen konserter, sier bergensjenta.
Ga alt på bane og benkJosefin Winther og søstrene er med på sesongåpningen i basketball i Rykkinnhallen i Bærum, der Norges beste lag på dame— og herresiden er med.
Den eldste av de tre søstrene sto på hele veien, også da hun satt på benken. Da prøvde hun å oppildne resten av laget. Senteren ga alt da hun var på parketten.
Etter å ha flyttet ut fra Bergen som ung, bodde Josefin på Island, og senere noen år i London. Basketballinteressen og musikkinteressen har alltid vært der.
— Vi begynte alle å spille basketball da vi var ni-ti år gamle. Jeg ga meg på juniornivå, mens de to andre fortsatte og med noen års mellomrom tok steget opp i eliteserien. Det har vært en drøm å få spille sammen.
DebutenDet skjedde første gang da turneringen ble innledet fredag, og søstrene stortrivdes. Det er storesøster som er årsaken til at de er å finne i Gimles hvite drakt denne sesongen.
— Jeg ble i sin tid dratt med til basket av Josefin. Jeg spilte fire år i eliteserien, men valgte å gi meg og hadde en lang pause. Jeg hadde ikke tenkt å trå til igjen, men så hadde Josefin så lyst, sier Julie Winther. 27-åringen er glad for det.
Også lillesøster Jennifer, som bare er 21 år, la opp for to år siden, etter ha fått erfaring fra det basketballens høyeste nivå her hjemme.
— Jeg hadde heller ingen planer om å spille mer, før Josefin kom og ønsket at vi skulle gjøre comeback sammen.
Forskjellige typer
Nå går samspillet unna, og selv om det ble tap for Ammerud lørdag i en veldig tett kamp, satser de på å finne hverandre og lagvenninnene enda bedre fremover.
— Vi er veldig forskjellige som spilletyper, men sammen har stor forståelse for hva de andre vil. Det er kjempegøy, mener Josefin.- Ja, og ikke minst å kunne møtes på banen, skyter Jennifer (pointguard) inn. Hun har savnet storesøsteren i de årene hun har bodd i utlandet.
Jennifer har for øvrig det artisten Josefin kaller en «sykt bra stemme».
— Hun sang og opptrådde med meg på forrige konsert.
Musikalsk familie
Julie, som er guard (forsvarsspiller) bedyrer at hun ikke har fått den samme sangstemmen.
— Nei, men vi har mye musikalitet i familien. Når de andre er så flinke, kan jeg gjøre andre ting, sier Julie – én i søskenflokken på seks.
På spørsmål til Josefin om hvordan hun klarer å sjonglere både artistkarriere, hun har gitt ut flere album, og mange treninger i uken, svarer hun.
— Hvis man har lyst til å gjøre noe, er det bare å presse det inn i døgnet. Til tider er det veldig hektisk, men det går.
Hun skal ha flere konserter denne måneden, blant andre i Trondheim 24. oktober. Tempoet er det ikke noe i veien med, hverken på eller utenfor banen.